Hopp til innhold

En av tre fengselsansatte er utrygge på jobb

Ruskonflikter blant innsatte og for liten bemanning gjør arbeidshverdagen svært krevende.

Jan Korsvold, enhetsleder for Kriminalomsorgen i Innlandet.

UTRYGG PÅ JOBB: Jan Korsvold, enhetsleder i Kriminalomsorgen i Innlandet, bekrefter at ansatte av og til føler en utrygghet på jobb, og at dette ofte er knyttet opp mot innsattes rusmisbruk.

Foto: Ola Bjørlo Strande / NRK

– Jeg mener det er en alvorlig vekker. Dette er mennesker som vi er helt avhengige av i Kriminalomsorgen. Vi trenger dem alle som en, sier Pernille Huseby, generalsekretær i Actis – rusfeltets samarbeidsorgan.

En av ti ansatte sier de føler seg utrygge på jobb hver eneste uke.

Det kommer fram i en undersøkelse der medlemmer i Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund har svart på spørsmål knyttet til rus- og helseutfordringer på sin arbeidsplass.

Rus og narkosalg innenfor murene

Huseby mener det både er overraskende og urovekkende at så mange ansatte ikke opplever å ha en trygg arbeidsplass.

Pernille Huseby i Actis

FENGSELSFLUKT: Dersom ikke driftsbudsjettene til Kriminalomsorgen styrkes frykter Pernille Huseby i Actis at fengselsansatte vil søke seg til nye og tryggere jobber.

Foto: Lene Neverdal / Actis

Ved Ilseng fengsel i Stange kommune har flere innsatte møtt ruset til soning. Krangel om kjøp og salg av narkotika er heller ikke et ukjent fenomen. Det skaper utrygghet, innrømmer Jan Korsvold, enhetsleder i Kriminalomsorgen i Innlandet:

– Når du er rusa, er du jo ikke stabil. Grensa for hva som er rett og galt blir annerledes og tøyes med rusmisbruk, sier Korsvold.

– For få på jobb

Kriminalomsorgen har fått styrket sine budsjett de siste årene. Men Asle Aase, forbundsleder i Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund, mener dette ikke har kommet de innsatte til gode.

Styrkingen er stort sett gitt til nye bygg. Driftsbudsjettene er derimot blitt stadig mindre. Dermed blir det mindre tid til hver innsatt, og utryggheten blant de ansatte øker, mener Aase.

– Hadde vi hatt muligheten til å være mer ute i fellesskapet, sett på atferdsendringer hos de innsatte, hadde vi hatt mye bedre kontroll. Folk på jobb er nøkkelen til suksess her.

Flere må få rushjelp

Aase mener også det finnes altfor få rusmestringsplasser i norske fengsler i dag. 262 av totalt rundt 3.000 fengselsplasser er rettet direkte mot fanger som får særlig hjelp til å takle sin rusavhengighet.

Det rimer dårlig når 65 prosent av dem som havner i fengsel har et rusproblem, mener Aase.

Asle Aase i NFF

BEDRE INNHOLD: Flere ansatte og et bedre innhold i tilbudet som gis til de innsatte, vil gjøre arbeidshverdagen tryggere for alle, mener Asle Aase i Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund.

Foto: Petter Olden / NRK

– Vi kunne helt sikkert ha doblet antall plasser til rusmestring, sier Aase.

De glemte fangene

Gjennom foreningen «Wayback» er Johan Lothe med på å hjelpe innsatte med rusavhengighet tilbake til hverdagen igjen etter endt soning. Tilbakemeldingene han får fra dem som slipper ut er entydige; Tilbudet som gis innenfor murene er blitt dårligere de siste årene.

Lothe mener de innsatte ikke får nødvendig helsehjelp i fengselet. Når de slipper ut er veien derfor kort til mer rus og nye fengselsopphold. I verste fall frykter Lothe at liv vil gå tapt dersom det ikke blir tatt tak i problemene.

– Selv om det koster penger er det ingen tvil om at dette er god samfunnsøkonomi, sier Lothe.

Johan Lothe

BEKYMRET: Johan Lothe i foreningen «Wayback» mener innsatte ikke får god nok hjelp med sine rusproblemer i fengselet.

Foto: Bård Nafstad / NRK

Han tviler imidlertid på om det er politisk vilje eller evne til å løse utfordringene.

– Dette er de glemte fangene. I det øyeblikket de er i fengsel så er ikke samfunnet interessert i å rehabilitere dem på en god måte.

Frykter ansatte slutter

Pernille Huseby i Actis frykter at utfordringene i fengslene vil føles så uoverkommelig store at de ansatte vil søke seg bort fra yrket.

– I en situasjon hvor det ikke hentes inn vikarer og du føler deg stadig mer alene på jobb, så vil det å være utrygg på jobb bli enda verre.

Økt bemanning vil gjøre det enklere å løse ulike sikkerhetsproblem i fengslene, sier Jan Korsvold i Kriminalomsorgen i Innlandet. Flere på jobb vil også kunne gi innsatte og ansatte en tryggere hverdag.

Men Korsvold tviler på om alle ansatte vil føle seg trygge på jobb til enhver tid, uansett hva slags tiltak som settes inn.

– Vi vil jo alltid jobbe for at det tallet skal være nærmest mulig null. Men dit tror jeg ikke vi kommer.