– Måten vi lærere jobber med vurdering av elevene på har endret seg veldig mye, sier lærer ved Holt ungdomsskole i Kongsvinger, Trond Mæhlum.
Han forteller at han har jobbet som lærer i to perioder. Han begynte i 1998 og jobbet i seks år, før han tok seg en pause fra læreryrket og gjorde noe helt annet i sju år. Deretter kom han tilbake som lærer i 2011.
- Les også:
– Noe av det første som slo meg da jeg kom tilbake var endringen i vurderingsarbeidet. Nå følger vi opp elevene med skriftlige og muntlige tilbakemeldinger i alle fag. Vi forteller dem hvilket nivå de ligger på, og hva som må gjøres for å bli bedre, sier Mæhlum.
Og nettopp dette har han gjort med Mina Jakobsen som går i 9. trinn på skolen. Mæhlum har gitt henne en vurdering av hva som fungerte og hva som kan bli bedre på heldagsprøven hun nettopp har hatt i norsk. Hun er fornøyd med at hun og de andre elevene får så tett oppfølging av lærerne.
– Lærerne gir oss kommentarer på hvorfor vi har fått den karakteren vi har fått. Dessuten er det en jevn fordeling av prøver gjennom året, så vi vet omtrent på hvilket nivå vi ligger. Jeg er veldig fornøyd med det. Det er ikke noe med systemet jeg tenker bør endres, forteller Jakobsen.
Nye vurderingsregler
I 2009 ble lærerne pålagt en vurderingsforskrift der de ikke bare skulle gi en karakter, men at elevene skulle få en skriftlig vurdering underveis. Digitale læringsplattformer som for eksempel «fronter» og «it'slearning»gjør at foreldrene får tilgang til skriftlige vurderinger underveis i skoleåret.
Mæhlum mener det har ført til færre klager på karakterer og ikke minst elever som får til mer.
- Les også:
– Før kunne elevene få en standpunktkarakter som de absolutt ikke forventet. Da kom også kanskje foreldre som ikke visste hvor landet lå på banen, men det har blitt annerledes nå, sier Mæhlum.
Det er elev i 9. trinn, Markus Holmstrøm enig i.
– Lærerne er klare på hvor vi ligger og hva vi må gjøre for å få bedre karakterer. Jeg lurer ikke på hvordan jeg ligger an, jeg føler meg ganske sikker på hva jeg kommer til å få.
Antall klager synker
Antallet klager på standpunktkarakterer i grunnskolen har gått ned etter at vurderingsforskriften ble innført i 2009. I Hedmark har antall klager sunket fra 117 i 2011 til 69 i 2013. I Oppland er tallene litt mer beskjedne, men også her er det nedgang.
Anne Cathrine Holth er utdanningsdirektør hos Fylkesmannen i Hedmark. Hun gleder seg over denne utviklingen, og forteller at dette er noe de har jobbet med.
– Vi har hatt sterkt fokus på veiledning. Spesielt på de skolene hvor vi har hadde mange klager reiste vi rundt og hadde veiledning med lærerne. Nå er vårt inntrykk at skolene og lærerne har blitt mye bedre på vurderingsarbeid.
Bedre karakterer
Rektor ved Holt ungdomsskole, Jørgen Bo Gundersen, bekrefter at lærerne på skolen nå må dokumentere vurderingsarbeidet mer nå enn tidligere. Og han ser at har flere positive virkninger.
– Nå er både elevene og foreldrene mer inkludert underveis. De får hyppigere tilbakemeldinger om hvilket nivå elevene ligger på og hva som kan bli bedre. Dette har ført til færre klager, forteller han.
Og kanskje ikke minst like viktig legger rektoren merke til at elevene også lærer mer med den tette oppfølgingen.
– Det kan se ut som om det gjennomsnittlige karakternivået har gått opp etter at denne typen vurderingsarbeid ble satt i gang.