– Livsverket er vasket bort

Espen Granli går rundt på det som var gårdstunet hans for et par dager siden. I dag er gressplenen borte og erstattet med et tykt lagt med gjørme og utallige steiner. Diverse eiendeler stikker opp av gjørma. Bilen står på skakke midt i det som ser ut som et uttørket elveleie.

– Det er sånn man ser på tv, og leser om i avisa, og man tror det aldri kan hende enn sjøl, sier Granli.

• Les også: Fikk leiligheten full av vann - igjen
• Les også: Fikk bekk gjennom huset: – Vi vet ikke helt om vi kan bo her

Bor 200 meter unna elva

Det er elva Bæla som er synderen. Natt til tirsdag gikk den over sine bredder, og fant veien til gårdstunet som ligger cirka 200 meter lenger ned i Balbergskaret i Lillehammer kommune.

– Jeg har tenkt at vi har vært heldige at vi bor høyt, og at vi bor 200 meter unna et så stort elvefare som Bæla er trygt. Dette skjer ikke oss. Bæla kommer ikke hit. Det skal for mye til, men så feil tok vi.

Natt til tirsdag ble han vekket ved 03.30-tida av at telefonen ringer. Han ser at det er naboen som ringer, og lurer på hvorfor han ringer midt på natta. Han står opp, kikker ut av soveromsvinduet og ser at hagen er brun.

– Det første jeg tenkte var at bekken som renner ved huset har tettet seg på grunn av regnskyllet. Jeg får litt panikk, slenger på meg klær og skal til å løpe ut utgangsdøra, men får den ikke opp, sier Granli.

Han tar oss med bort til inngangsdøra, og viser at det er gjørme et godt stykke oppover døra. Vannet gikk nesten en halv meter opp på husveggen når det sto på som verst.

– Nå er jeg veldig glad for at jeg ikke klarte å åpne døra. Det eneste jeg så inne i gangen var at det begynte å komme vann på gulvet så jeg skjønte at noe må være galt her.

• Les også: Mener E6 i Øyer skaper flom
• Les også: Tre nedbørsrekorder det siste døgnet

Uvirkelig

Han kom seg ut via verandadøra, og da skjønner han fort at det ikke var bekken ved siden av huset som hadde flommet over, men elva Bæla som hadde tatt et nytt elveleie.

– Den kom rett gjennom veien som går nedover her, og her bor jeg. Huset står jo, så sånn sett har vi vært heldige. Det er minimalt med vannskader på huset.

Han beskriver situasjonen som å bo midt i et elvefar. Han har jobbet mye med huset og gårdsplassen siden han tok over for 10 år siden. Nå ser det ut som han bor i en steinrøys.

– Det er helt uvirkelig. Jeg vil ikke at min verste fiende skal oppleve dette. Det presset du har fysisk og psykisk i en sånn situasjon vil jeg at ingen skal oppleve. Du ser livsverket ditt og alt du har lagt ned sjela di i, bli ruinert på en og en halv time. Det er borte. Alt er borte, sier Granli.

Må aldri skje igjen

Nå regner han med at kommunen og myndighetene ordner opp og at han får den hjelpen han trenger.

– Nå håper vi at forsikringer og myndigheter og alle som skjønner seg på dette, forteller oss hva vi skal gjøre. Dette må ordnes slik at dette ikke skjer igjen. Vi må gjøre tiltak som gjør at dette aldri skjer mer.