Er det juks å sykle Birken på elsykkel?

Tung pust, møkkete ansikter. Sikkel på haken og gjørme opp til knærne.

Kraftanstrengelsen i det tradisjonsrike Birkebeinerrittet venter Wenche Haug Almestrand på lørdag, og hennes deltakelse er historisk.

Hun har en ekstra hjelper på lag, nemlig elmotoren i sykkelen.

– Endelig kan sånne som meg være med!

I år har Birken en helt ny klasse, der elsyklister kan delta. Selv om det verken er med tidtagning eller utdeling av merker, gleder Wenche seg stort til å delta.

– Jeg tror det blir helt fantastisk. Med naturen og hele atmosfæren i Birken kan det ikke bli annet enn bra!

Hun skrev på Facebook-sida si dagen klassen ble annonsert, at det bare var å lade batteriene sine og melde seg på.

Uten planer om å egentlig gjøre alvor ut av det for egen del, ble hun raskt innhentet av sin offentlige ytring.

– Plutselig ringte en bekjent, som utfordret meg til å stille. Jeg måtte tenke litt på det, men denne utfordringen lot jeg ikke gå fra meg, sier hun.

Nå står altså rittet for tur, uten at hun kommer til å bli dømt for motordoping. Arrangøren mener tiltaket viser at de tar folkehelsa på alvor.

Senker terskelen

– Wenche illustrerer akkurat det vi prøver å oppnå med denne klassen, at Birken skal være utfordringer og opplevelser for alle, sier daglig leder Eirik Torbjørnsen.

Han mener dette nye initiativet taler for at arrangøren tar folkehelsa på alvor, og viser til forskning på at elsyklister som gruppe oppnår mye trim i hverdagen.

• Les også: Elsyklister får like mye trening som vanlige syklister
• Les også: Elsyklister gjør seg til lovbrytere

Så langt har rundt 20 stykker meldt seg på, noe som også var forventningen fra Torbjørnsens side.

– Elsykkel er noe som kommer til å vokse i årene som kommer. Tilbakemeldingene har vært svært hyggelige. Vi slapp nyheten om klassen så sent som i sommer, og mange har allerede tatt kontakt med mål om å delta neste år, sier han.

For Wenche er dette midt i blinken. Det er likevel ikke alt hun gleder seg til.

– Jeg har sykla masse i sommer, og kjenner utstyret godt. Nedkjøringene er uansett noe jeg gruer meg veldig til, men håper at folk heier oss fram hele veien!