Hopp til innhold

Eksperter: – Klasseskille innen psykiatrien

Det har utviklet seg et A- og et B-lag innen psykisk helsevern, mener flere brukerorganisasjoner. De ber regjeringa øremerke penger til formålet.

Kvinne som er veldig stresset i hverdagen

TILTAK: Brukerorganisasjoner mener køene må reduseres i det psykiske helsevernet.

Foto: Lena Høyberg / NRK

Kjell Viggo Eilertsen, fungerende nestleder i organisasjonen Mental Helse Oppland, mener velferdssamfunnet i Norge ikke kan la noen vente flere måneder på time hos psykolog. Hos enkelte psykologer er det mellom et halvt år og ett års ventetid.

I fortvilelse velger mange å punge ut til privattimer, noe som kan ta knekken på økonomien for de med vanlige inntekter.

– De som har midler til å betale gjør vel det, men de som ikke har det blir satt lenger og lenger bak i køen. Det blir et A- og et B-lag, sier han.

Mette Karsrud, lokallagsleder i Østre og Vestre Toten, mener også at det er et klasseskille. En time hos en privat psykolog koster fra 800 kroner og opp til 2000 kroner for tre kvarter.

– Private psykologer har nok mye mer kapasitet til å ta imot pasienter, og det blir et skille mellom de som har råd og de som må bruke det offentlige, sier hun.

Mener regjeringa har hovedansvar

Marte Løkken, leder i Bipolarforeningen i Norge, mener velferdssystemet i teorien legger opp til at alle skal ha krav på lik helsehjelp.

– Dessverre blir det ikke praktisert på den måten. De som har mulighet vil kjøpe seg ut av køen til en langt høyere pris, sier hun.

Løkken er klar på at regjeringa har hovedansvar for det psykiske helsevernet.

– Uansett hvilken inntekt og økonomisk bakgrunn man har er vi likeverdige som mennesker, og da kan det ikke være sånn at flere faller ut og får dårligere behandling, sier hun.

Skeptisk til øremerking

Gunnar Gundersen

NEI TIL ØREMERKING: Gunnar Gundersen, stortingsrepresentant fra Hedmark, mener kommunene må ordne opp selv.

Foto: Stortinget

Et av tiltakene for å redusere køene hos psykologene er å øke bevilgningene til psykisk helsevern. I sitt forslag til statsbudsjett skriver regjeringen av økningen på 200 millioner kroner til psykisk helsevern ikke bør øremerkes.

Flere av brukerorganisasjoner er uenige i dette, og er redde for at pengene forsvinner i det store sluket. Stortingsrepresentant Gunnar Gundersen fra Hedmark Høyre er uenig.

– Jeg tror ikke staten vil oppnå resultater på dette feltet hvis ikke kommunene også ser utfordringen. Derfor er jeg skeptisk til øremerking, sier han.

Stortingsrepresentanten tror også øremerking har en annen negativ side.

– Jeg tror øremerking vil straffe kommuner som allerede har gjort en god jobb. Jeg mener man må stole på at lokale politikere også ser utfordringene i eget lokalmiljø, sier Gundersen.

Flere saker fra Innlandet