Hopp til innhold

Vil bruke 220 millioner til å rydde opp i gruveområde: – En gledens dag, sier ordfører

Staten skulle ha ryddet opp i nesten 20 år. Nå kan det endelig bli slutt på giftig avrenning fra gruvene i Folldal.

STORE MENGDER KOBBER; det er fortsatt ikke klart hva slags tiltak som skal til for å redusere årlige utslipp av store mengder kobber til elva Folla i Folldal.

RØDE BREDDER: Follas bredder er et synlig bevis på forurensinga fra de gamle gruvene.

Foto: Geir Olav Slåen / NRK

CO₂ i atmosfæren
418.9 ppm
1,5-gradersmålet
+1.01°C
Les mer  om klima

Gjennom Folldal renner den røde, delvis døde elva Folla. Den er kraftig forurensa av tungmetaller som kommer fra de nedlagte gruvene.

Det var gruvedrift på Folldal verk fram til 1968 og for nesten 20 år siden fikk Staten pålegg om å rydde opp.

– Dette er en gledens dag, sier ordfører Kristin Langtjernet (Ap).

Kristin Langtjernet ved Folldal gruver

Kristin Langtjernet er ordfører i Folldal og har kjempet for at det skal bli fortgang i oppryddinga.

Foto: Geir Olav Slåen / NRK

Spesielt gledelig synes hun det er at ekspertene slår fast at det ikke er aktuelt å la være å gjøre noe.

Direktoratet for mineralforvaltning (DMF) foreslår å starte arbeidet allerede i år, men først må planen vedtas av Stortinget.

Krevende arbeid

Den nye rapporten er laget av ei ekspertgruppe ledet av Jens Laugesen i DMF. De var på befaring i Folldal i september og Laugesen selv har erfaring fra opprydding i gruver på Svalbard. Allikevel ser han på dette som en krevende jobb.

– Det er en krevende jobb, men alle har en stor interesse av å finne en løsning. Vi må finne noe som fungerer, sa han til NRK i september.

Besøket i Folldal gjorde inntrykk.

– Jeg ser en del av norgeshistorien her, og at vi ikke var like klar over hva vi gjorde med miljøet den gangen. Det er ting vi må ta tak i nå, sier Laugesen.

Det er gjort forsøk med Olivin i elva og det er laget planer for å dekke til de mest forurensede områdene. Men et skikkelig renseanlegg og en helhetlig plan er det som har stått øverst på kommunens ønskeliste.

Oversiktsbilde tatt med drone av de gamle gruvene i Folldal.

Slagghaugene ved gruva forurenser. men er også et viktig kulturminne. Her må opprydding og vern gå side om side.

Foto: Geir Olav Slåen / NRK
Forurensing i Folla

Fisken kan ikke leve i det sure vannet i Folla. Det er lite liv i elva.

Foto: Kurt Sivertsen / NRK
Parti fra Folldal gruver

Gruveaktiviteten var stor i Folldag fram til slutten av 60-tallet. Du ser spor etter den i hele kommunen.

Foto: Direktoratet for mineralforvaltning
STORE MENGDER KOBBER; det er fortsatt ikke klart hva slags tiltak som skal til for å redusere årlige utslipp av store mengder kobber til elva Folla i Folldal.

Elva Folla har røde bredder. De er farget av jern fra gruvene.

Foto: Geir Olav Slåen / NRK

Foreløpig skisse

Rapporten fra DMF inneholder ikke detaljerte planer over hva som skal gjøres, så de 220 millionene er omtalt som «et overslag». Men planen er skissert i tre trinn. Først skal de eksisterende grøftene rundt området skal utbedres. Slik vil avrenningen fra gruveområdet bli mindre.

Trinn to vil være i tråd med rapporten fra i fjor vår, der det foreslås å dekke til store områder med slagg, slik at det også blir mindre avrenning derfra.

Det vannet som allikevel trenger gjennom, skal i trinn tre fanges opp i et basseng og sendes gjennom et renseanlegg før det flyter videre fra Folldal og ut i verden.

Eksperter ser på det forurensa vannet ved gruvene i Folldal.

Ekspertgruppa fra DMF var i Folldal på befaring i september. Det gjorde inntrykk.

Foto: Geir Olav Slåen / NRK

Stiller seg bak rapporten

– Jeg opplever at dette er en grundig og betryggende gjennomgang av et sold kunnskapsgrunnlag vi har bygget opp gjennom flere år, sier Randi Skirstad Grini.

Randi Skirstad Grini, direktør i direktoratet for mineralforvaltning

Randi Skirstad Grini er direktør i Direktoratet for mineralforvaltning. Hun stiller seg fullt og helt bak planen som ekspertgruppa har levert.

Foto: Pile Kalland Foto

Hun er direktør i Direktoratet for mineralforvaltning og forteller at de allerede i vinter kommer til å sette i gang med det detaljerte arbeidet med planen. Det vil de gjøre i samarbeid med Folldal kommune. Slik vil de kunne gå i gang med trinn en i planen allerede i sommer.

– Hvor viktig er det å kunne gjennomføre denne planen?

– Det er veldig viktig for å kunne oppfyller pålegget fra miljødirektoratet. Men det er også et stort og viktig skritt i retning av en mer bærekraftig mineralindustri i Norge. Det viser at vi også er i stand til å rydde opp etter oss, sier hun.

Siden det ikke er aktuelt å la være å gjøre noe, forventer hun at pengene til prosjektet bevilges.

Langt på overtid

Ordfører Kristin Langtjernet har levd med forurensinga fra gruvene hele sitt liv. Nå håper hun å kunne se rent vann renne i elva Folla.

– Det er en krevende veg dit, men jeg har tro på det, sier ordføreren.

Hun understreker at delen med tildekking av forurenset materiale vil være det mest krevende for bygda. Slagghaugene er en del av kommunens kulturminner og Riksantikvaren har også sitt å si.

– Det er viktig med kulturminner, men det må være mulig å finne løsninger som kan gi oss et veldig godt resultat, sier hun.

  • Gruvedriften er en del av Norges historie og konsekvensene av den preger flere områder i landet:

Flere saker fra Innlandet