Grensekommune drukner i fakturaer og testing

De har tatt 700 tester på en dag og sendt ut tusenvis av fakturaer.

– Det er en stor utfordring for oss med tanke på all den kapasiteten dette tar, spesielt i helseadministrasjonen og økonomiavdelingen, sier rådmann i Eidskog, Trond Stenhaug.

Etter at teststasjonen på Magnormoen i Eidskog ble satt opp i august i fjor, har kommunens helsepersonell tatt over 25.000 tester. 20,5 årsverk er knyttet direkte til teststasjonen og kommunen har brukt nesten 7 millioner kroner på jobben til nå.

• Regjeringen strammer ytterligere inn karantenereglene

Stort arbeidspress

I tillegg til selve testingen faller mye av jobben på økonomiavdelingen. Det er de ansatte der som må kreve inn betaling for testene. Det er i utgangspunktet gratis å teste seg, men arbeidsgiverne skal betale for sine arbeidspendlere og dermed må de registreres, skilles ut og faktureres.

– Vi får en full perm hver uke med tester som skal faktureres. Over 3000 bare de siste ukene, sier rådmannen.

Totalt har kommunen sendt ut fakturaer for koronatester til arbeidsgivere for 341.000 kroner i 2020 og for 1.539.500 kroner i 2021.

– Det tar mye tid. Det er en belastning vi føler vi egentlig ikke burde hatt, sier Stenhaug.

Mener staten må betale for alle

Rådmannen mener også det er urettferdig at bedriftene må betale for koronatestene til sine ansatte. Det koster 500 kroner per test.

– Det er en belastning i en økonomisk krevende tid for det lokale næringslivet. Noen har fått regninger på femsifrede beløp.

Eidskog kommune har skrevet til Helsedirektoratet og bedt om en avklaring på disse spørsmålene. Han mener faktureringsjobben ikke er noe kommunene skal være nødt til å ta ansvaret for.

– Og da ligger ansvaret hos staten, sier han.

Han mener staten bør ta regninga for alle testene. Både av hensyn til bedriftene og kommunen.

– Slår uheldig ut

Ronny Rudolfsen kjører lastebil og passerer grensa mellom Norge og Sverige jevnlig. Han tester seg en gang i uka.

– Det er arbeidsgiveren som betaler. Hadde jeg dratt som privatperson hadde jeg sluppet, men er det jobb, så må det betales. Det blir litt feil egentlig, sier Rudolfsen.

Lederen på teststasjonen på Magnormoen, Jon Ivar Bergersen, sier det ikke er alle som vil oppgi arbeidsgiveren. Uten å beskylde noen for juks, så tror han noen er litt unnvikende, for å unngå at arbeidsgiveren får regninga. Det er et tillitsbasert system.

– Noen oppgir rett informasjon og vi kan sende faktura, mens andre ikke gjør det. Og da har vi ingen å sende faktura til.

Han sier de lokale, som jobber i nærheten av grensa, er flinkest til å oppgi arbeidsgiveren sin.

– Det slår jo litt uheldig ut, og er ikke helt rettferdig. For dem som krysser grensa veldig ofte blir det jo en ganske stor faktura for arbeidsgiver, sier Bergersen.

• Regjeringen innfører lettelser for barn, unge og studenter

Håper på bedre ordninger

Eidskog kommune håper Helsedirektoratet vil sette seg godt inn i problemstillingene de nå beskriver for dem.

Det gjelder flere ting knyttet til både dagpendlernes situasjon, kommunens belastning og situasjonen for næringslivet.

Rådmann Trond Stenhaug mener det må komme ordninger som sikrer at utfordringene i grensekommunene blir bedre håndtert, både for kommunene, for arbeidsgiverne og for grensependlerne.

Rådmannen var i møte med Helsedirektoratet forrige uke, sammen med flere andre grensekommuner med de samme utfordringene.

Onsdag fikk han beskjed om at direktoratet vil gjøre en vurdering i løpet av kort tid.

• Svenske sjukepleiere er i ferd med å gi opp
• Politiet setter inn snøskuterpatruljer for å stoppe ulovlig trafikk over svenskegrensa