Sjekk dette merkelige is-fenomenet

Rett før jul dukker den merkelige is-sirkelen opp i Gudbrandsdalslågen.

Isskive i Gudbrandsdalslågen

ENORM SKIVE: Isskiva varierer i størrelse. I år er den rundt 100 meter i diameter, og trill rund. Fenomenet oppstår før jul, når elva fryser igjen. Det er visstnok sterk strøm på stedet.

Foto: Liv Åshild Mathisen

Skiva oppstår på førjulsvinteren og alltid på same plass: I Gudbrandsdalslågen mellom Sjoa og Otta.

– Det er ganske spesielt. Vi kaller den for kverna. For det er nok noen strømninger i elva der. Når det legger seg is så danner det seg en sirkel, sier Kari Kjørum.

I elva har det dannet seg en kjempesirkel av is som har ligget og rotert i flere dager nå.

2014: For noen år siden filmet Trond Stordal sirkelen. Her kan man tydelig se at den går rundt og rundt.

Lys som gikk rundt og rundt

Kjørum er født og oppvokst rett ved stedet, på østsida av Lågen. Nå bor hun på Vestsida, også kalt baksida. Herfra har hun god utsikt mot is-kverna.

– I år er den ekstra fin, trillende rund. Den ser nesten ut som ei lefse, ler Kjørum.

Hun forteller at dersom det blir mildvær, forsvinner den. Og hvis det blir kaldt over en lengre periode, så fryser den fast. Det skjedde i dag, og dermed kan det være over for isskiva denne vinteren.

Isskiva er i år rundt hundre meter i diameter.

– For et par år sida var det noen som hadde satt ut en fakkel på is-skiva. Jeg skjønte ikke hva det var, for det var et lys som gikk rundt og rundt nede i elva, forteller Kjørum.

  • Sjekk dette merkelige is-fenomenet i Finland:

Mer vanlig i mindre skala

Ånund Kvambekk ved Isvarslingen ved NVE, forteller at fenomenet av og til skjer i bakevjer på stilleflytende elver.

– Jeg har tidligere sett det i nedre deler av Nidelva i Trondheim. Det uvanlige er størrelsen på flaket, skriver han i en e-post til NRK.

Han forteller at det er mer vanlig i mindre skala. Isen har lagt seg i en kald periode, og det er et drag under isen i bakevjen i en roterende strøm.

Kanskje blir det litt mer vannføring, i hvert fall tar kreftene overhånd og isflaket sprekker opp i et stort flak som begynner å rotere. Det vil slipes mot sidekantene av råken og bli rundere og rundere, og mindre og mindre. Men avhengig av strømforholdene kan det ligge å rotere som et stort flak lenge, og som all annen is kan istykkelsen øke mens den roterer, forklarer han.