Samhandlingsreformen tapper kommunene for millioner

Samhandlingsreformen skulle bremse veksten i spesialisthelseutgiftene, og stimulere kommunene til å forebygge og utvikle kommunale helse- og omsorgstilbud som avlastet sjukehusene.

Men i virkeligheten har de fleste kommunene mer enn nok med å betale utgifter reformen har pålagt dem. I dag må kommunene betale 20 prosent av sjukehusenes behandlingsutgifter, den såkalte medfinansieringen. Til dette får kommunene penger fra Staten. Men de får ikke nok.

De fleste bykommunene i Hedmark og Oppland må i tillegg bruke flere millioner kroner i året av egne budsjetter på medfinansieringen.

– Det var helt klart ikke meningen at samhandlingsreformen skulle gi kommunene økte utgifter, sier regionleder i KS Hedmark og Oppland, Trond Lesjø. – reformen skulle gi bedre tilbud til pasientene og bedre bruk av sjukehusene.

Elverum henger etter

– Det blir et kraftsenter, sier varaordfører i Elverum Arnfinn Nyhus (Sp), og ser seg rundt på den gamle sjukepleierskolen i Elverum. Her skal det bli helsehus. – Et kjempeløft for kommunen, sier Uthus.

Men ikke før tidligst i januar 2017. Det er mange år for seint. Elverum ligger etter i samhandlingsreformen. Og det er ikke fordi kommunen ikke har planlagt. I Elverum har en egen prosjektleder planlagt samhandlingsreform sammen med de andre kommunene i Sør-Østerdal. Et eget helsehus til å ta imot utskrevne pasienter, godt med korttidsplasser og sjukehjemsplasser i samarbeid med småkommunene rundt, tok form.

Men nå har de fleste småkommunene ordnet seg på annet vis. Mens Elverum har utsatt byggestart på grunn av pengemangel.

– Framdriften er for dårlig, sier opposisjonspolitiker Ingvar Midthun (Ap). Kommunen har mistet et år, mener han. Nå må kommunen betale 4000 kroner per døgn for utskrivingsklare pasienter kommunen ikke kan ta imot. Det blir en million i året det.

Og det er ikke det eneste kommunen betaler ekstra.

Ikke nok penger

Samhandlingsreformen var daværende helseminister Bjarne Håkon handsens kongstanke. Intensjonen er god, mener de fleste, også i dag. Men for kommunene er det blitt for dyrt. Her er det de må betale for:

Medfinansiering. Da reformen ble innført fikk hver kommune en bestemt sum fra Staten til å dekke opp utgiftene til medfinansiering av sjukehusene. Elverum kommune fikk 24 millioner. Men kommunens faktiske regning for medfinansieringen har de siste åra vært 26–27 millioner kroner. Slik er det for en rekke av kommunene, de får mindre enn de må betale. Og statens overføring er frosset i tre år.

Kommunale tilbud. I tillegg skal Elverum kommune, og de andre kommunene, finne penger til å bygge opp egne helsetilbud for å ta imot pasienter som er friske nok til å skrives ut fra sjukehus, men sjuke nok til å ha behov for omsorg.

Bøter. Og de skal også betale bøter til sjukehusene for hver natt en pasient må bli ekstra på sjukehuset om kommunen ikke har noe tilbud til pasienten.

Forebygging. Kommunene skal også sette i gang forebyggende folkehelsearbeid gjennom hele livsløpet til innbyggerne. Det vil gi innsparinger ... men ikke før om 15-20-30 år.

Lillehammers ordfører Espen Granberg reagerer på misforholdet.

– Når du ikke får kompensert de utgiftene du faktisk har, når du skal bygge opp nye tilbud med penger du ikke har, og betale for pasienter du tidligere ikke betalte for; da er det et krevende oppdrag, sukker Johnsen oppgitt.

• Dyrere i Stavanger
• Vanskelig i Kristiansund

Slik det nå er blir poenget i samhandlingsreformen borte, nå handler det om hvem som skal betale regninger, mener Lillehammer-ordføreren.

– Selve tanken bar er god. Men det vil ta tid å bygge opp tilbudet som trengs, og det vil ta tid før folkehelsearbeidet gir effekt.

Skal se på finansieringen

– Regjeringen har sagt at den vil se på om finansieringen er hensiktsmessig, sier Lesjø. Det er KS fornøyd med.

Mange kommuner har sagt fra om problemene. Og sjøl om mange har begynt så smått med forebyggende folkehelsearbeid, så er det ikke tilført penger til dette fra Staten, sier Lesjø.

Bevilgningen fra Staten til medfinansiering av sjukehusbehandlingen er i utgangspunktet frosset i tre år. Lesjø tror regjeringen vil se på finansieringsordningen allerede i neste budsjett.

Bedre i små kommuner

Små kommuner har stort sett greid å tilpasse seg samhandlingsreformen bedre enn de store kommunene. I alle fall i Hedmark og Oppland.

Svært mange av småkommunene, men ikke alle, betaler mindre per pasient i medfinansiering. De har greid å skaffe de plassene som trengs (i små kommuner er det heller ikke så mange) for å ta imot utskrivningsklare pasienter.

– Store kommuner nær sjukehus har ikke bygd opp samme tjenestetilbud som vi som ligger lenge unna, sier ordfører Inger Torunn Klosbøle i Nord-Aurdal. Jo nærmere du er et sjukehus, jo lettere er det kanskje å heller bruke det, sier hun.

– Det er nok blitt en sovepute for oss, sier kommunestyrerepresentant i Elverum, Ingvar Midthun. Sjukehuset ligger jo midt i byen.

I Nord-Aurdal går samhandlingsreformen bra, sier hun. Kommunen har bygd opp en god hjemmesjukepleie, den har en velfungerende korttidsavdeling, godt med fastleger, og er i gang med folkehelsearbeidet gjennom egen folkehelsekoordinator i kommunen.

– Folkehelse er en rød tråd i alt vi gjør fra barnehagene og oppover, sier Klosbøle. – Vi er en foregangskommune.