Dykkere fant 500 år gammelt sverd i Mjøsa

– Dette gjør definitivt noe med dykkerinteressen videre, sier Knut-Erik Gylder, den ene av dykkerne som fant sverdet langt nede i Mjøsas dyp.

Han dykket sammen med kompisen Miro Baricic da sverdet dukket opp. Gylder forteller at det var overraskende, de har aldri funnet gamle gjenstander når de har dykket i Mjøsa tidligere.

– Det er mest søppel av nyere dato vi har sett. Miro, som først fant sverdet, skjønte ganske raskt at det var et sverd, forteller Gylder.

Det var lokalavisa OA som først skrev om funnet.

Må ha kommet fra en båt

De to vennene tok med sverdet, pakket det inn i et vått håndkle, og leverte det til Mjøsmuseet. Museumsdirektør Arne Julsrud Berg fikk sverdet i hende søndag.

Han sier at mye tyder på at sverdet er rundt 500 år gammelt, og at det ligger såpass dypt og langt fra land at sverdet må ha vært med om bord i en båt.

Det kan ha vært noen som slåss på en båt, en båt kan ha gått ned. Dette har med Mjøsas maritime historie å gjøre.

– Kan det tyde på at noen har blitt begravet sammen med sverdet sitt?

– Det tror jeg ikke. Dette er ikke snakk om en bonde fra Hedmarken eller Toten, dette sverdet har nok tilhørt en stormann, en person helt i det øverst sjiktet av befolkningen.

Det kan ha vært noen som slåss på en båt, en båt kan ha gått ned. Dette har med Mjøsas maritime historie å gjøre.

– Kan det tyde på at noen har blitt begravet sammen med sverdet sitt?

– Det tror jeg ikke. Dette er ikke snakk om en bonde fra Hedmarken eller Toten, dette sverdet har nok tilhørt en stormann, en person helt i det øverst sjiktet av befolkningen.

Brukt i kamp eller ved halshugging

Julsrud Berg lanserer tre teorier rundt sverdet:

– Én teori går på at det kan ha vært et kampsverd. Slike tohåndssverd (sverd som skulle brukes med begge hender, red.anm.) var vanlige å bruke i krig eller kamp en periode i Europa på 1500-tallet, sier han.

En annen teori er at det kan ha vært et såkalt «rettersverd», altså et sverd som ble brukt av en skarpretter på såkalte rettersteder. Der ble folk som var dømt til døden, enten halshugget eller tatt livet av på annen måte.

Den tredje teorien Julsrud Berg lanserer, er at sverdet ble brukt som seremonisverd. Slike sverd ble rett og slett brukt som et statussymbol for å vise fram stor makt.

Godt bevart

Han sier også at sverdet er i svært god stand, fordi det har ligget i ferskvann. Hadde det ligget åpent i dagen, eller i saltvann, ville ikke metallet ha holdt seg.

– Jeg vil virkelig berømme dykkerne som leverte det så raskt til nærmeste museum, sier han.

– Hva vil skje videre med sverdet?

– Her kommer man inn på lovverk – denne typen funn tilhører staten. I dag har en teknisk konservator fra Kulturhistorisk museum i Oslo tatt med seg sverdet og det vil bli konservert umiddelbart. Hvis det blir liggende åpent i luft vil det tørke inn og bli ødelagt, forklarer Julsrud Berg.