Driver ut onde ånder av huset sitt

Det er sommer. Kvelden er lys, lett og varm. I et boligfelt på Lillehammer er folk i ferd med å avslutte middagen og kjøre unger til fotballtrening.

Men i ett av husene er det ikke fullt så lett stemning.

– Jeg kjenner en spesiell kulde

Det er særlig mor i dette huset som blir plaga.

– Jeg har ikke jobba på mange år nå, og alt startet etter at vi flytta inn her for 10 år siden. Noe i huset tar all energien min, forteller hun.

Hun ønsker ikke å stå fram med navn av hensyn til barna.

Hva er det som plager deg her?

– Det er en spesiell kulde som kommer inn i huset. Jeg klarer nesten ikke gå opp trappa her. Det snører seg sammen. Av og til ser jeg også noe svart som fyker over gulvet.

Nå skal klarsynte Kim Are Stende prøve å hjelpe henne, og i dag har han med seg lærlinger på jobb.

De har fått en utfordring. Mens familien sitter i stua i 2. etasje, skal elevene gå gjennom hvert rom. De får ikke vite hva huseierne er plaget med. Nå skal de stole på sin egen intuisjon.

Elever i husrens

Huset er fra 1977. De som bor der er slitne av at det i lang tid har skjedd uforklarlige ting i rommene.

Fire ganger har de oppsøkt hjelp, også av en prest.

I dag skal Kim Are prøve å hjelpe dem, og han har med seg 10 voksne elever. Personer som skal lære hvordan de renser hus for tunge energier, ånder og avdøde som går igjen.

– I dag skal jeg lære dem å ta ut dårlige energier, også kalt hjemsøking, slik at de som bor i huset skal få en bedre hverdag, forteller Kim Are.

Behovet for "husrensere" har økt i Norge det siste året. Stadig flere personer ber om hjelp til å få ut ubehagelige ting fra huset sitt.

– Jeg merker at det er en stigende etterspørsel etter husrens. De siste åra har jeg hatt 20-30 oppdrag årlig. Men det siste året har jeg hatt nærmere 70 husbesøk, forteller Stende.

Han tror elevene hans vil få nok å gjøre når de er ferdig utlært.

– Jeg føler en dame her og hun er trist

Noen lukker øynene, andre løfter nesten umerkelig på armene. En mann føler seg fram med hendene. De har "åpnet opp" og prøver å ta inn det som måtte sitte i veggene i huset på Lillehammer. Lærer Kim Are har bedt dem om å skrive ned alt de oppdager. Han forklarer hva de skal gjøre om de står fast:

– Still dem spørsmål! Hvem er du? Hvor kommer du fra? Hvordan ser du ut? Hvem har du hengt deg på? Hvem plager du mest?

Etter en liten runde er det et rom i kjelleretasjen nesten samtlige elever samler seg om. De får nesten ikke puste der.

– Jeg har problemer med å gå inn. Jeg får ikke bena mine lenger inn enn to meter.

– Jeg føler en dame på kjøkkenet. Hun er snill og vil dere ikke noe vondt, men hun er veldig trist.

– Det snurper seg sammen. Det føles vanskelig å puste.

De skriver ned alt de får inn.

– Jeg får inn mannlige energier her, jeg får inn 1940, uniform og krig.

Etter en grundig runde i huset samler de seg i stua sammen med lærer Kim Are.

Nå er huseierne spente. Har elevene fått inn det de plages med?

Så begynner lærlingene å fortelle. En og en forteller i detalj hva de har fått opp for sitt indre på rundturen i huset. Noen av dem har også fått fysiske reaksjoner.

– Jeg fikk vondt i hodet og jeg kjente prikking.

Men det er de tunge energiene de beskriver fra kjelleren og gangen som gjør mest inntrykk på familien. Det er dette som plager mor i huset mest.

Noen av elevene har også «sett» det far i huset har opplevd.

– Jeg har aldri trodd på noe slikt før, men i det siste har jeg også merket at det er «noe» her. Jeg blir særlig plaga om natta av at noen ser på meg, sier far.

Han føler også kulden som kona beskriver.

– Den føyk inn her som ei kule før dere kom. Jeg tror den første huseieren her er sint på meg fordi vi har pussa opp.

Lærlingene mener de har sett denne mannen. En av dem beskriver at han har et hånlig flir om munnen, og at han står ved vedovnen i stua mens vi snakker.

Lærer Kim Are er stolt.

– De er så flinke! Det er godt gjort å ta inn så mye. Mange av dem har ikke jobbet med dette mer enn et år.

Neste steg er å jage ut åndene og de tunge energiene som plager familien på Lillehammer. Lenger nord i fylket er det andre som har erfaring med det samme.

Flyr ikke lenger ting i barnehagen

For nøyaktig ett år siden skjedde det uforklarlige ting i Lalm i Vågå kommune.

De ansatte fortalte at de opplevde at gjenstander fløy gjennom lufta og at dører åpnet seg av seg selv. En synsk person mente det var to eldre graver der lekestativet stod og fjerna stativet.

• Vurderer å fjerne huske for å roe «ånder»
• Mener gamle graver skaper uroen
• Håper på ro i Lalm

Senteret søkte hjelp hos prost Paul Skuland som brukte bønn og en spesiell liturgi for å få ro i huset.

– Det har blitt roligere, forteller rektor Dag Nyøygard.

Hendelsen skapte blanda reaksjoner.

– Noen ble rasende over det vi fortalte og trodde oss ikke. Andre forsto oss godt og vi ble kontakta av folk fra alternative miljøer, sier Anita Hølmo. Hun var rektor da det sto på som verst.

– "Rens" er mer akseptert

André Kirsebom i Norsk Spiritualistisk Trossamfunn forteller at de får ukentlige henvendelser om husrens. Noen ganger daglig.

– Det er et behov i markedet for dette. Jeg har oppdrag både for bedrifter og offentlige institusjoner, sier Kirsebom.

Han tror også at noe av grunnen til den økende interessen er de mange TV-programmene som omhandler klarsynte.

– Det er blitt mer akseptert å få hjelp etter alle medieoppslagene. Det er nesten ikke en avis eller et blad å lese nå som ikke har med en klarsynt, sier Kirsebom.

– Dette er en gammel tradisjon

Førsteamanuensis i sosialt arbeid ved Høgskolen i Lillehammer, Hans-Jørgen Wallin Weihe har skrevet en doktorgrad som omhandler uforklarlige fenomener.

– Jeg har hatt mye kontakt med mennesker som har tilhørighet til de sjamanistiske tradisjonene. Det står ganske nær dette, sier Wallin Weihe.

Han sier at fenomenet med utdriving av ånder ikke er noe nytt fenomen.

– Vi vet at dette har forekommet over lang tid, men det nye er at vi får vite mer om dette nå, sier Wallin Weihe.

Han mener det er svært vanlig å oppleve at det er knytta onde ånder og tunge energier til hus.

– Det er viktig for mange å bryte med denne typen traume og folk trenger ofte ritualer for å klare det, sier forskeren på Lillehammer.

Han sier mange fortsatt vil holde dette privat.

– Be dem gå over!

Det er på tide å jage ut åndene i huset på Lillehammer. Kim Are samler elevene rundt seg, ber dem lukke øynene og puste inn.

– Se for dere at dere skal fylle hele rommet her med et lys. Send ut en tanke om at det ikke er farlig å gå inn i dette lyset og at familie og venner til de som går igjen her venter på den andre siden. Det er helt trygt for dem å gå over.

Han fortsetter å oppmuntre lærlingene sine.

– Si til dem at det verste stedet de kan være på nå er her.

En uke senere ringer vi familien for å høre om de merker noen forskjell. Det er mor som tar telefonen.

– Jeg kjenner at det er roligere her nå. Det har virkelig skjedd noe etter besøket i forrige uke. Men hadde noen sagt dette til meg for et år siden ville jeg ikke trodd på dem. Nå har jeg fått en annen oppfatning, sier hun.

Hun håper på fred i huset sitt nå. Og at hun slipper flere besøk av «husrensere» på en stund.