Hopp til innhold

Dette kan bøndenes krav bety for prisen i handlekurven

Bøndene krever rekordmye i årets jordbruksoppgjør. Forsker er overrasket over hvor lite bøndene vil ha i økte priser til forbrukerne.

Kjersti Hoff

KREVER LITE: Leder i Norsk Bonde og Småbrukarlag Kjersti Hoff er bekymret for konkurransesituasjonen på sikt, og krever at lite av det rekordhøye jordbruksoppgjøret tar ut i pris.

Foto: Diako Murady / NRK

Bøndene leverte i forrige uke et rekordkrav til staten på 11,5 milliarder kroner. Det er mer enn en femdobling av kravet fra i fjor.

Milliardene kan grovt sett hentes på to måter: Bøndene kan enten få pengene fra statsbudsjettet, eller ved å selge maten dyrere.

Uvanlig i år er at bøndene foreslår å ta mesteparten fra felleskassa. Forslaget innebærer at «bare» 1,5 milliarder av 9,6 milliarder kroner skal tas ut som prisoppgang.

Det betyr at forbrukerne sitter igjen med litt over 15 prosent av regningen for årets oppgjør.

Men hvor mye blir egentlig bøndenes krav på kassalappen?

40 øre dyrere lettmelk

Seniorrådgiver Siri Voll Dombu ved Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio) har regnet ut hvordan kravet kan slå direkte ut på flere sentrale varer hvis bøndene får gjennomslag for kravene.

Siri Voll Dombu

Seniorrådgiver Siri Voll Dombu ved Nibio.

Foto: Håvard Greger Hagen / NRK

En liter lettmjølk vil for eksempel kunne øke med 40 øre til 16.90 kroner hos nettbutikken Oda.

Her er noen andre varer, kun basert på prisen bøndene ønsker seg:

Så mye dyrere kan det bli

Norvegia ost

4 kroner dyrere per kilo

Hvetemel

1,40 kroner per kilo

Agurk

1,50 per kilo

Lettmelk

40 øre per liter

– Knøttlite

Landbruksforsker Ivar Pettersen i Alo-Analyse anslår at matvareprisene i Norge kan komme til å øke med fire til seks prosent.

Da er både jordbruksoppgjøret, dyrere sjømat og importmat med i regnestykket.

– Det er knøttlite i forhold til prisene internasjonalt. Vi sitter her på berget og er et av verdens rikeste land, og hygger oss med en veldig moderat prisøkning. Dette kan imidlertid være et forvarsel om et kraftigere prisomslag framover, sier han.

Hva som skjer med hylleprisen, vil på kort sikt avgjøres av to spørsmål, ifølge Pettersen og Voll Dombu:

  • Vil staten gå med på at bare 15 prosent av kravet tas ut som pris, når prisene ellers i verden går til værs? Staten kan ønske å ta ut mer av kravet til bøndene med høyere priser, i stedet for å bruke budsjettmilliarder.
  • Hva skjer med prisen videre hos for eksempel meieriet som kjøper mjølka, og butikken som setter prisen i hylla? Hvis de også vil ta ut en prisøkning og følger bøndenes krav i prosent, kan mjølka bli 1,82 kroner dyrere per liter.

Det er derfor sannsynlig at prisen du og jeg må betale i butikken blir høyere i kroner enn kravet bøndene har lagt på bordet, ifølge forskerne.

Mindre konkurranse fra utlandet

Internasjonalt har matprisene aldri vært høyere, ifølge FNs matindeks.

Normalt er norsk mat blant den dyreste i verden, og for at melk og agurk ikke skal prise seg ut, har politikerne satt toll på importmaten.

Men nå er for eksempel nordamerikansk hvete dyrere enn den norske, ifølge Landbruksdirektoratet.

Pettersen er derfor forundret over at bøndene foreslår å ta ut så lite av kravet i økte priser.

For de fleste varegruppene skal det være rom med dagens tollvern å øke prisuttaket. I en internasjonal sammenheng er det litt merkelig om vi holder igjen i prisøkninger i Norge, mens prisøkningene internasjonalt tar kraftig av, sier han.

Ivar Pettersen. Forsker ved Nibio.

Landbruksforsker Ivar Pettersen i Alo-Analyse er spent på hvor mye av kravet til bøndene som ender i høyere matpriser.

Foto: NRK

Norsk landbruk står nemlig overfor en situasjon hvor prisene kan øke uten at tollen skrus hardt til. Når oppgjøret er ferdig, kan det prisbildet være snudd på hodet.

Vi kan stå i en situasjon hvor produsentene kan eksportere til høyere priser enn vi legger til grunn i jordbruksoppgjøret, sier Ivar Pettersen.

Usikkert om vil vare

Men leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Kjersti Hoff er mer bekymret for konkurranseevnen til norske matvarer, og at det er noe av grunnen til at så lite tas ut i pris.

Både krigen i Ukraina og energikrisen har skapt en uvanlig situasjon med høyere matvarepriser internasjonalt.

Men vi vet ikke hvor lenge det vil vare. Vi har en dyrere produksjon, og derfor er det viktig å ha et tollvern som beskytter.

En annen grunn til at bondeorganisasjonene krever det meste over budsjettet, er at de ønsker matproduksjon i hele landet og at budsjettet fordeler mer enn pris.

– Det skal ikke bare gå til de som har de beste dyrkningsforholdene, sier Hoff.

Selv om bare en liten del av kravet tas ut i pris, er hun usikker om det vil merkes når innholdet i handlekurven skal betales.

Det er dagligvarebransjen som bestemmer prisene. Det henger sjelden sammen med hva bonden får i økt inntekt, sier Hoff.

Støtte på butikken

På hjemmebane i Løten hadde lederen i Norsk Bonde- og Småbrukarlag hatt ryggdekning for å ta ut mer i pris:

Vil betale mer for maten
– Helt klart. Vi må betale for å ha et landbruk i Norge.

Det er ikke noe problem for meg, sier Kjell Henriksen.

Det samme sier ungdommene Elise Hagen Austeng og Sondre Midtlien:

Sondre Midtlien og Elise Hagen Austeng.
– For å støtte bøndene er det verdt det.

Det sier Elise. Snorre Midtlien betaler også gjerne mer, og synes 40 øre mer for mjølka høres greit ut.

Les også: Tar 2 millioner fra kommunekassa for å kjøpe gjødsel til bønder

Les også: Oppfordres til å lage mer mat, gjør det motsatte

Ifølge SSB bruker vi omtrent 11 prosent av inntekten vår på dagligvarer på 80-tallet var det rundt 20 prosent.

.

Flere saker fra Innlandet