Fjellmysteriet i Valdres er oppklart

Både grunneier, Statskog og fjelloppsynet i Vestre Slidre har undret seg over hvem som har tatt ut rektangulære steinblokker fra flere fjelltopper.

De mistenkte at noen hadde gjort hærverk med vinkelsliper.

Det hele gikk så langt som til at Statskog vurderte å politianmelde den eller de som hadde laget sårene:

Men nå er saken etter alle solemerker oppklart.

I 2013 ledet danske forskere et prøvetakingsprogram i Norge. 70 steinprøver ble tatt ut i området fra Valdres til Sognefjorden. Hensikten var å finne ut når isen trakk seg tilbake fra det norske landskapet.

Prøvene fra fjelltoppene ble tatt fordi det var de som ble isfrie først. Og utskjæringene skjedde altså for åtte år siden, men har vært skjult av steiner frem til nå.

Danskene beklager

Etter at de danske forskerne ble gjort oppmerksomme på saken og mysteriet på fjelltoppen, beklager de at de satte slike spor etter seg.

«Vi beklager meget de forårsagede skader og vil fremadrettet fortsat arbejde med at forbedre vores praksis for prøvetagning og oplyse om disse nye praksiser i det videnskabelige miljø. Vi vil således bestræbe os på at der efterlades minimale spor af vores videnskabelige arbejde for fremtiden og bidrage til at andre gør det samme.».

Uttalelsen er undertegnet av Jane Lund Andersen, Mads Faurschou Knudsen, David Egholm, Vivi K. Pedersen, Institut for Geoscience, Aarhus Universitet

Resultatene fra studien ble publisert i 2018.

Mistanken til aliens var ikke helt på jordet

Henriette Linge er førsteamanuensis ved Institutt for geovitenskap ved Universitetet i Bergen. Hun er kanskje den som kjenner best til feltarbeidet til geologene i Norge. Dermed kunne hun fortelle hvem som gjorde uttakene i Valdres, og hvorfor de måtte tas helt på toppen.

Hun sier at jorden eksponeres for kosmisk stråling hele tiden. Når det skjer dannes det helt spesielle isotoper, og områdene som har hatt lengst eksponeringstid får størst konsentrasjon av slike.

Ut fra disse isotopene kan en finne ut når isen trakk seg tilbake, og hvor mye berggrunn isen fjernet.

– Det er med andre ord litt «alien» over dette, sier Henriette Linge.

Hun forteller at fjelltoppene i Valdres ble isfrie for 11–12 tusen år siden.

• Issmelting har også gjort til at nye fjelltopper har dukket opp, slik som her:

Ikke sånn det skal se ut

Forskerne er enige om at det skal være minst mulig spor i naturen etter uttakene som blir gjort. Bevisstheten rundt dette hevder de har endret seg betydelig i løpet av noen år. Ifølge Henriette Linge er mange land også veldig strenge på hvordan prøver skal tas ut.

Siden reglene er strenge i Danmark, er hun noe overrasket over at de danske forskerne ikke tok ut prøvene på en penere måte da de holdt på i Valdres for åtte år siden.

Hun legger samtidig til at praksisen ikke nødvendigvis var bedre her hjemme, og det finnes spor også etter norske forskere fra ulike typer prøvetaking i fast fjell som vil synes lenge.

Linge sier etiske perspektiver heldigvis har fått mye mer oppmerksomhet de siste ti årene, og at det alltid er lett å på påpeke at tidligere praksis ikke holder mål i dag.

– Vi har tydelige geo-etiske retningslinjer, sier hun.

Og grunnen til at man først nå har oppdaga sårene på fjellet, kan være at forskerne i har lagt stein over området. De steinene kan ha blitt fjernet nå.

Uklart regelverk skaper forvirring

Borghild Simengård i Statskog kan ikke huske at de noen gang ble orientert om uttakene som skulle skje i Valdres i 2013. Det til tross for at de er grunneier i området.

Det er en situasjon hun ikke er uvant med.

– Det er mange aktører og lag med myndigheter som skal informeres, sier Simengård.

Hun mener regelverket bør forenkles og forstår at forskere som opererer i flere land blir forvirret over kompleksiteten i det norske regelverket. Det fører til at Statskog ofte opplever at de ikke blir spurt om inngrep i områder de disponerer.

Har endret praksis

De danske forskerne forteller nå at de i det vitenskapelige miljøet fikk et klart inntrykk av at det ikke var nødvendig å søke om tillatelse til prøvetaking utenfor nasjonalparker og verneområder i Norge.

«Vi har senere blitt oppmerksomme på at grunneieres tillatelse alltid er nødvendig, og vi har derfor endret praksis. Siden 2016 har vi således søkt om grunneiers tillatelse før feltarbeid og har fortrinnsvis anvendt hammer og meisel til prøvetaking, i det denne metoden etterlater mindre tydelige spor.»

De bekrefter at de dekket til grundig med løse steiner etterpå, noe som var vanlig praksis den gangen.

Vanskelig å gjøre det pent igjen

Fjelloppsyn Kenneth Monsen i Vestre Slidre sier forskning er bra, men at prøvetaking på en fjelltopp uansett ikke er greit.

– Alle bør møte naturen på en respektfull måte. Monsen håper forskningen lærer noe av denne saken.

Han får langt på veg støtte fra geolog Henriette Linge.

– Vi har veldig gode hensikter med det vi gjør, men det er jo ikke sånn at målet helliggjør middelet.

Fagmiljøet i Norge har i dag bestemt at de skal holde dugnad neste år med geologer fra flere land. De ønsker å fjerne det de kan av sagespor både fra 2013 og fra andre prosjekter.

Redskapen de skal benytte blir hammer og meisel.

• Noen reagerer også på inngrep som blir gjort her, for å legge til rette for fjellturer med bil: