Arne Storløpa Sneli har nylig skrevet masteroppgave med tittelen «Elgjakt som helsekilde», i forbindelse med studier i folkehelsevitenskap ved Høgskolen i Hedmark.
Han har forsket på elgjaktas betydning for både jegere og samfunnet, som Nationen først omtalte.
– Elgjakt er sosialt og nyttig. Jakta involverer veldig mange personer i et bygdemiljø, på tvers av både, alder, klasse og kjønn. Det er en aktivitet som betyr veldig mye for mange, sier Storløpa Sneli til NRK.
Fysisk og psykisk bra
Han sier at jakten gir en helsegevinst på flere måter.
– Fysisk er det viktig gjennom den mosjonen du får, både i jakta og det å komme seg ut i naturen. Noen forbereder seg fordi de vet de skal ut i strabasiøst terreng, og får treningsøkter i den sammenheng. I forkant av jakta er det sosiale samlinger, som gir følelse av fellesskap og velvære for mange.
De som går med hund får spesielt mye aktivitet.
– Jegere med hund legger vekt på at de får mye aktivitet gjennom hele året. En av dem jeg har intervjuet sier det blir en times aktivitet hver dag.
Håkon Westad setter stor pris på å ha jakt som hobby, og er ikke i tvil om at det gjør ham friskere. Hunden gjør at han må holde seg i aktivitet året rundt.
Foto: Anette Strand Sletmoen / NRK– Forpliktet til å være i aktivitet
Det er 61.000 elgjegere her til lands, og 147.000 jegere totalt. Håkon Westad er en av elgjegerne som NRK snakket med i Trysil.
– Jeg føler meg helt sikker på at jakt gjør meg friskere og sunnere. Ved å ha hund som skal være i form til jakta er jeg forpliktet til å være mye i aktivitet.
Han mener jegere i dag skiller seg ut med sin bruk av naturen.
– Vanlige folks bruk av naturen er ikke hva den en gang var. Og det syns jeg er synd, for den gir deg så mye, og det er sunt for sjel og sinn.
FINT Å VÆRE KVINNEJEGER: Agneta Brenden sier spøkefullt at jegere kjefter på alle, uansett kjønn. Hun føler seg ikke stigmatisert fordi hun tilhører mindretallet, som kvinnelig jeger.
Foto: Bjørn Opsahl / NRKKvinner gir bedre miljø
I masteroppgaven er også kvinners inntog i jaktrekkene drøftet, og den konkluderer med at kvinner bidrar til bedre jaktmiljø.
– Mine kilder sier det har blitt et lunere miljø etter at kvinner kom inn i bildet, og det har gitt større mangfold og interesse for det sosiale.
Jeger Håkon Westad syns også det er bra med kvinnelig selskap.
– Vi er sammen om mye annet, hvorfor ikke jakt? Men jeg vet at noen syns det er negativt.
Hva syns så Agneta Brenden, som er en av de nye kvinnelige jegerne? Føler hun at hun blir sett ned på av mannlige jegere?
– Det har ikke vært noe problem så langt. Jegere gir kjeft til alt og alle, sier hun leende.
Og legger til:
– Jeg setter stor pris på å få lære alt fra jakt til slakting. Og jeg kjenner på kroppen at hele prosessen rundt jakt er sunt for meg.
