Klimaendringer med stadig mer nedbør fører til et økt behov for dreneringer av mange jorder.
Moderne maskiner har de siste årene revolusjonert dette arbeidet. Nå er en slik maskin for første gang også blitt testet på et steinrikt jorde Helgøya, 230 mål stort.
Det var Hamar Arbeiderblad som først hadde saken, om «stridsvogna» på hele 30 tonn og som kan grave 2,5 kilometer grøft i timen.
Norge hang etter Europa
MASKINFØRER: David Landsverk syns det er et mysterium at det har drøyd så lenge før maskinen har blitt tatt i bruk i Norge. Han mener maskinen er som skapt for norske forhold.
Foto: Frode Meskau / NRKMed voldsomme krefter skjærer den enorme plogen gjennom jorda som om det var smør. Samtidig legger grøftemaskinen ned dreneringsrør – og vips så er hele jobben gjort.
Denne metoden har vært brukt mange år i Europa, men først de siste årene i Norge.
– Det er et mysterium, fordi en sånn maskin egner seg veldig godt i norske forhold. Det er lite slitasje på maskinen og den takler godt stein og de røffe forholdene vi har i Norge, sier David Landsverk, maskinfører og eier av firmaet Savicon landbruksdrenering.
Tradisjonelt har dette arbeidet vært gjort med gravemaskiner, og det tok tid. Denne maskinen kan legge over fem kilometer på en dag. Det som før ville tatt bonden flere år er nå gjort på en uke.
- Les også: 3000 tonn vått korn måtte kjøres ut
- Les også: Bekymret for avlinger
Viktig etter klimaendringer
BONDE: Nils Poul Stabo-Eeg må ut med en halv million kroner, men betaler det gladelig. Han mener det er en investering for framtida.
Foto: Frode Meskau / NRKLandbrukssjefen i Ringsaker følger nøye med på forsøket i steinete jord. At maskinen takler det, er viktig i et klima som stadig blir våtere, påpeker han.
– Det synes å bli stadig våtere om våren og høsten. Så vi trenger drenering for å gjøre jorda lagelig, gjøre jordarbeidet tidlig og over hele jordet, sier assisterende landbrukssjef i Ringsaker Ole Fredrik Dæhli.
Tilskuddet til drenering er i år doblet, men koster likevel bonden på Helgøya mer enn en halv million, skriver Hamar Arbeiderblad.
Han mener likevel det er verdt å bruke penger på det, at det er en ren investering.
– Vi kan ikke bare høste, vi må tilbakeføre en del for senere. Vi flyter på det forrige generasjon og må videreføre for neste, sier Nils Poul Stabo-Eeg.