Denne geita har en viktig sommerjobb

SLIDRE (NRK): Disse geitene har fått et viktig oppdrag i sommer: De skal gjøre to tusen år gamle gravrøyser mer synlige for turister.

Geiter ved Einangsteinen i Valdres

RYDDER: Fire geiter og sju killinger skal beite på Gardbergfeltet i Vestre Slidre i Valdres i sommer. Målet er at gravrøyser fra jernalderen skal synes bedre.

Foto: Arne Sørenes / NRK

– De spiser jo alt da, på godt og vondt. De er veldig glade i biler for eksempel. Så beitegrensa deres går nedenfor parkeringsplassen.

Det sier bonde Randi Ødegården. I år har fire av geitene hennes og deres sju killinger, fått seg sommerjobb:

De skal spise, og på det viset gjøre kulturminner mer synlige for publikum.

Beiter frem jernalderen

Sommerjobben til geitene foregår på et gammelt gravfelt.

arne-geit

SPENNENDE OMRÅDE: På Gardbergfeltet i Vestre Slidre i Valdres finner man blant annet Einangsteinen. Den har stått der siden rundt år 300, forteller arkeolog i Innlandet fylkeskommune, Thea Sørensen.

Foto: Arne Sørenes / NRK

På det såkalte Gardbergfeltet i Vestre Slidre i Valdres er det registrert over 550 gravrøyser og det er gjort mer enn 900 funn fra romersk jernalder og fram til vikingtiden.

– Dette er et kjempespennende område både kulturhistorisk og arkeologisk, sier arkeolog i Innlandet fylkeskommune, Thea Sørensen.

På området står også Einangsteinen.

Det er den eldste runesteinen i Nordvest-Europa som står på sin opprinnelige plass, og den har stått der siden rundt år 300.

Einangsteinen i Vestre Slidre

EINANGSTEINEN: Steinen er den eldste runesteinen i Nordvest-Europa som står på sin opprinnelige plass. I Norge er det bare en runestein til som ikke er flyttet, og denne er yngre enn Einangsteinen.

Foto: Arne Sørenes / NRK

Beitingens «Rolls royce»

Nå er planen at geitene skal gjøre både Einangsteinen og gravene mer synlige, og dermed også mer interessante for publikum.

Det ser ut til å gå veien, for geitene gnager villig i seg det de kommer over av busker og vekster. De spiser det meste.

Til vanlig driver Randi Ødegården med melkeproduksjon. Nå håper hun at slike beiteoppdrag kan bli et ekstra ben å stå på.

Geiter ved Einangsteinen i Valdres

PASSER BEDRE INN: Bonde Randi Ødegården sier hun synes geita passer bedre inn i landskapet enn for eksempel en sommervikar med en ryddesag.

Foto: Arne Sørenes / NRK

I tillegg tror geitebonden at dyra kan være en attraksjon i seg selv, i tillegg til de gamle kulturminnene.

– Jeg synes det er fint at det går litt dyr blant turistene som kommer hit, i stedet for at det er en sommervikar som går med ryddesag.

Dette støtter styreleder i Norsk sau og geit, Kjell Erik Berntsen.

– Dette er virkelig en mulighet. Beitedyra er flinke til å rydde landskap, og da slipper man jo også å bruke maskinelt utstyr. Da blir det miljøvennlig og bærekraftig.

Han legger til at også sauer kan være med på slike jobber, men sier samtidig at de er ikke like effektive som geita.

– Geita er beitedyrets Rolls Roys, mens sau er Volvo. Den er stabil og trygg.

Geiter ved Einangsteinen i Valdres

EFFEKTIVE: Geiter er svært effektive beitedyr. De spiser det meste, og liker planter andre beitedyr holder seg unna, forteller styreleder i Norsk sau og geit, Kjell Erik Berntsen.

Foto: Arne Sørenes / NRK

Bevarer kulturlandskapet

– Vi har svært positive erfaringer med bruk av mindre beitedyr som sau og geit i skjøtsel av arkeologiske kulturminner og ruiner fra middelalder, sier avdelingsdirektør hos Riksantikvaren, Elisabeth Dahle.

Hun forteller at beitedyr gjør en stor innsats i kulturlandskapet ved å holde vegetasjonen nede, og at de dermed hindrer gjengroing mange steder.

– Sau og geit bidrar til skånsom og bærekraftig vegetasjonsskjøtsel i områder som kan være vanskelig å skjøtte på andre måter, sier hun.

Dahle understreker at de er avhengige av godt samarbeid.

– Gode avtaler med lokale bønder er viktig slik at sårbare kulturminner skjøttes på en riktig måte.

Teknologi gjør jobben enklere

For å sikre at geitene holder seg til området de skal rydde har Ødegården tatt i bruk ny teknologi.

Geiter ved Einangsteinen i Valdres, Randi Ødegården

PASSER PÅ: Teknologi gjør at geitene ikke går uten for det satte området. Det gjør at man slipper å overvåke dem.

Foto: Arne Sørenes / NRK

– De går med et virtuelt gjerdesystem. Jeg stiller inn beitegrensa i en app på telefonen min, og da får geitene et lydsignal når de nærmer seg grensa. Går de på grensa får de et strømstøt. De har hatt god opplæring før jeg slipper dem.

Ødegård forteller at geitene som regel får svært få strømstøt fordi de lærer så raskt.

– Det gjør de på godt og vondt. Så man må ha ordnede former når man lærer dem opp, sånn at de lærer at lyd betyr å snu, forteller hun.