– Den er rød, stor, saftig og blank i skinnet uten at den er for mjuk. Den er ganske holdbar, sier Rune Hagelund.
Jordbærbonden fra Nes i Ringsaker har et prøvefelt med «Saga» og nå høstes det jevnt fra de grønne, frodige plantene.
– Vi planta 10.000 planter høsten 2013 og nå er det første gang vi har avling, så det er spennende å følge med, slår han fast.
Klare etter 15 års arbeid
I 2013 kunne Bjarne Kjøs og Kristin Rofstad stolt vise fram de nye sortene «Saga» og «Nobel». Sortene er dyrket fram ved Graminor i Hamar. Et arbeid som krevet tålmodighet.
– Vi starter med et stort antall planter, og etter mye jobb så sitter vi kanskje igjen med en eller to nye sorter etter 15 år, sa Rofstad, som er tekniker hos Graminor, til NRK den gangen.
Hvert eneste frø på et jordbær kan nemlig bli opphavet til en ny sort. Hos Graminor krysser de frøtyper, planter dem ut, plukker, smaker og svært ofte forkaster de dem.
«Saga» og «Nobel» er unntakene.
Opptatt av nye sorter
– Om du setter i gang ei samtale om jordbærsorter når du er blant jordbærdyrkere, da kan samtala vare lenge, sier Rune Hagelund.
Jakten på den perfekte jordbærsorten har nemlig foregått i flere årtier, men det er krevende å dyrke jordbær i Norge.
– Vi har prøvd mange ulike sorter, men sliter med å få til kombinasjonen av smak og overvintring. Der har vi forhåpninger til «Saga», sier han.
Smaken har allerede vist seg å være god, men så er også forbruker-favoritten «Korona» en av «foreldrene» til den nye sorten.
Krysset fram for norske forhold
Spesielt i de indre delene av Østlandet og i Trøndelag er jordbærdyrkerne prisgitt vinteren. Kalde vintre med lite snø er det aller verste.
– Snøen kan legge seg som ei dyne over åkeren og beskytte plantene, men snøen er jo ikke til å stole på lenger, sier jordbærdyrkeren i Ringsaker.
Derfor mener han at norske produsenter er avhengige av en god sort, krysset fram i Norge, for norske forhold, eller at man får produksjonsklare planter fra utlandet.
– For noen år siden kom det en sort som het «Florence». Sorten var laget i England og vi hadde store forhåpninger til den, men så ble det et par kalde vintre og da ble det skrallt med bærproduksjon de påfølgende somrene, sier han og legger til:
– Denne sorten har kanskje ikke de største avlingene jeg har sett, men jeg krysser fingrene og håper at «Saga» er det alternativet til «Korona» vi har ventet på.