Historien vil ha det til at målestasjonen på Dombås var svært populær blant meteorologene på Blindern.
Måletjenesten ble ofte utført av kvinner, og disse måtte få opplæring. Det var en oppgave som var svært populær blant de mannlige meteorologene, og det var stor konkurranse om å dra til Dombås for å bistå nye observatører.
Kvinnene fikk betalt for hver observasjon de gjorde, og hvis bestyreren så at de hadde slurvet, ble det trekk i lønna. Arbeiderne fikk dog svært gode skussmål, forteller Ted Torfors ved avdeling for observasjonstjenester ved Meteorologisk institutt.
Store temperaturforskjeller
Har klimaet på Dombås vært en venn eller en fiende? Det er temaet når den 150 år gamle værstasjonen feires i dag.
1. august 1864, klokka 08.00, ble den første målingen gjort på den splitter nye målestasjonen på Dombås. I løpet av den 150 år lange værhistorien, har Olav T. Amundgård spilt en viktig rolle. Tre ganger hver eneste dag, i over tretti år, meldte han været på stasjonen på Dombås.
I løpet av de siste 150 årene har toppmålinga vært på tretti grader, og på det kaldeste har det vært 36 kuldegrader. Det skjedde en gang i løpet av vinteren i 1940. Den 1. august 1864 var det derimot 7,5 grader, overskya og ikke noe nedbør.
Lengste observasjon i landet
På den tida værstasjonen på Dombås oppstod, ble den elektriske telegrafen bygd ut gjennom Gudbrandsdalen. Telegrafdirektør Carsten Tank Nilsen og universitetsprofessor Carl Fredrik Fearnley mente det var på sin plass med en stasjon i Gudbrandsdalen.
Her lå målestasjonen i 1948.
Foto: Meterologisk InstituttTelegrafverket hadde allerede 5 værstasjoner, men de lå langs kysten. Dombås værstasjon ble den første i innlandet. I dag har stasjonen den lengste observasjonsrekka i landet, hvis kravet er at den skal stå på omtrent samme sted som den ble satt opp.
Vil ha kontakt med etterkommere
Når Meteorologisk institutt inviterer til markering i dag, er det også med et ønske om å få kontakt med etterkommere av folk som har jobbet på telegrafen fra 1864 og fram til i dag. Instituttet vil også gjerne ha kontakt med etterkommere etter de som observerte været.
– Vi håper at noen av etterkommerne til de som jobbet på Telegrafen er til stede så vi kan hylle de som har hatt en finger med i spillet her opp gjennom de 150 årene, sier Ted Torfoss ved avdeling for observasjonstjenester ved Meteorologisk institutt.
Vilhelm Bjerknes grunnla moderne værvarsling. Les med om Bjerknes sitt banebrytende arbeid her.
Tørrere enn Sahara
Dombås og Nord-Gudbrandsdalen er av de mer tørre områdene i Norge.
– Det er tørrere på Dombås enn i Sahara, sier Ted Torfoss.
Dette er kanskje grunnen til at en ikke skal lenger tilbake enn til 2013 før en finner at Dombås målestasjon ligger på topp tre over de tørreste stasjonene i landet. I høstsesongen i fjor fikk Dombås 72 mm nedbør.
Siden oppstarten av værstasjonen for 150 år siden er det registrert klare klimaendringer på Dombås.
– Årsmiddeltemperaturen har steget med 1,4 grader Celsius siden starten, og sommertemperaturen har steget med 0,7 grader. Dette er i grunnen ganske store endringer. For å illustrere det, så kan du si at 0,7 grader om sommeren har gjort at skoggrensen har flyttet seg ca. 100 høydemeter, sier Torfoss.
