Hopp til innhold

Dårligere tilbud etter selvmord

Ansatte ved Distriktspsykiatrisk senter (DPS) på Gjøvik, frykter at de ikke lenger skal kunne tilby sorggrupper for etterlatte ved selvmord. Sykehusdirektøren sier de massive sykehuskuttene vil få konsekvenser.

ILLUSTRASJONSFOTO SELVMORD

Opp mot 600 mennesker tar hvert år selvmord i Norge. Nå frykter ansatte og brukere ved DPS på Gjøvik at sorggrupper vil bli lagt ned.

Foto: Sara Johannessen / SCANPIX

– Det vil få konsekvenser for det tilbudet som gis etterlatte etter selvmord. Vi tror også det vil ramme den øvrige virksomheten vår rettet mot dem som har tanker om å ta sitt eget liv, sier Ola Robertsen, ved enheten Selvmordsforebygging og sorgstøtte ved DPS på Gjøvik.

Sykehuset Innlandet skal kutte 157 millioner kroner i psykiatrien i løpet av de neste fire årene. Dette kan blant annet gå ut over tilbudet om sorggrupper.

– Innsparingen er så betydelig at noen konsekvenser vil det måtte få, sier sykehusdirektør Morten Lang-Ree.

Får ingen garanti

Morten Lang-Ree

Morten Lang-Ree har ingen garantier på lager.

Foto: Sykehuset Innlandet

Hvert år tar mellom fem og seks hundre mennesker sitt eget liv her i landet. Robertsen peker på at de som har opplevd å miste noen ved selvmord har behov for å møte likesinnede.

– De som har mistet noen i selvmord har en sorg som ofte er langvarig og intens. Sorggrupper for folk med felles erfaring, er nyttig, sier Robertsen.

Morten Lang-Ree sier han forstår bekymringen til Selvmordsforebygging og sorgstøtte.

– Å spare 157 millioner kroner er ikke et ubetydelig beløp. Men vi kommer til å bruke god tid på å planlegge tiltak og gjøre det vi kan for å skåne pasienttilbud mest mulig.

Han vil likevel ikke gi noen garanti på at sorggrupper vil skånes tross drastiske kutt.

– Det vil være helt feil av meg å gå ut og uttale meg om enkeltfunksjoner. Men generelt er målet å opprettholde faglig kvalitet på det vi gjør, og gjøre dette mest mulig skånsomt slik at det ikke rammer pasienttilbud, sier Lang-Ree.

– Uunnværlige tilbud

Edna Bakken Rambech fra Skreia mistet sønnen sin da han tok sitt eget liv. For henne har det vært svært viktig å møte andre i samme situasjon.

– Jeg hadde en følelse av å være alene – at det ikke var noen andre som skjønte hvordan vi hadde det. Det var veldig godt å komme sammen med andre som var i den samme situasjonen som jeg var, og føle at jeg ikke var alene, forteller hun.

Rambech frykter konsekvensene hvis gruppene skulle komme til å forsvinne.

– Jeg tror det er veldig mange som kommer til å slite. Slike lavterskeltilbud er helt uunnværlig.

Gry Lunde, daglig leder i organisasjonen LEVE, som i dag avholder en stor konferanse på Gjøvik, er bekymret.

– Jeg er bekymret med tanke på hva slags oppfølging etterlatte får rundt om i landet – noe man ser kan være ganske tilfeldig. Noen får god hjelp, andre får ingenting.

– God tid

Morten Lang-Ree sier sykehuset må se på muligheten for å jobbe på en annen måte.

– Vi må se på oppgavefordelingen, for eksempel mellom Reinsvoll og Sannerud, mellom distriktspsykiatriske sentre og sentralsykehus, for å se på arbeidsformen. Heller det, enn at kuttene skal gå på bekostning av pasienttilbudet.

Sykehusdirektøren forbereder likevel på det han kaller en «krevende prosess».

– Innsparingen skal skje over en fireårsperiode, og vi skal ta oss god tid.

Flere saker fra Innlandet