Da fem skoler ble til én

Da barneskolene på Nes i Ringsaker var trua av nedleggelse tok foreldrene selv tak i saken og bestemte at de ville samle seg om én storskole på bygda. Det er det få som angrer på i dag.

De gamle skolene på Nes, montasje

Nye Nes barneskole omringet av gamle Stavsjø skole (foto:Per Moen), Hagelund skole, Dæhli skole, Helgøya skole og den gjenværende delen av Årengen skole (selve skolebygget brant 2008).

Foto: Helle Therese Kongsrud / NRK

– De ulempene som er oppheves av alt det positive, sier Heidi Hemstad.

Hun er tidligere leder for FAU ved Nes Barneskole og var med i overgangen fra flere grendeskoler til en stor sentral skole som samler alle barneskoleelevene på et sted.

– Vi har fått kjempefine nye lokaler og jeg tror det har gitt ny giv til både lærere, elever og foreldre, sier hun.

Tok saken i egne hender

Per Moen

Per Moen har vært skoleleder i Ringsaker i 25 år og har opplevd både store og små skoler. Han er godt fornøyd med mulighetene i den nye skolen.

Foto: Helle Therese Kongsrud / NRK

I 2002 ble Hagelund barneskole vedtatt nedlagt. Det var ikke første gangen truslene om skolenedleggelser hadde lagt en skygge over Nes, men foreldre og lærere hadde til da kjempet hardt for å beholde grendeskolene.

– Ringsaker hadde til sammen 28 barneskoler. Vi var stolte av at vi klarte å opprettholde den strukturen, men tidene begynte å endre seg, sier skoleleder på Nes Barneskole, Per Moen.

Det skjedde noe etter nedleggelsesvedtaket på Hagelund. Foreldrene følte seg forbigått og noe begynte å røre seg. FAU på de fire gjenværende skolene, Årengen, Helgøya, Dæhli og Stavsjø ville ikke sitte og vente på hvilken skole som ville være den neste som måtte stenge dørene.

– Foreldrerådene på de gjenværende skolene satte seg sammen og fant ut at de ville gå inn for ei felles barneskole på Nes, sier Moen.

Det var et initiativ Ringsaker kommune satte så stor pris på at de gjorde om rekkefølgen på planlagte byggeprosjekter. Nye Nes Barneskole ble lagt først i køen og 1. august 2008 ble dørene åpnet.

– Når vi skulle etablere den nye skolen var det viktig å få til ei skole som kunne samle bygda – og det tror jeg den har blitt, sier Moen.

Ser ikke tilbake

Heidi Hemstad og Per Moen

Tidligere FAU-leder Heidi Hemstad hadde et nært samarbeid med skoleledelsen under sammenslåingen.

Foto: Helle Therese Kongsrud / NRK

Skolebarna på Nes har nå et topp moderne undervisningsbygg med rom tilpasset for de aktivitetene de holder på med. Lærere slipper å være alene om å jobbe med et klassetrinn, men jobber mer i team. Men 290 elever skaper også utfordringer.

– Det er spesielt utfordringer med tanke på skyss. Omkring 220 av elevene kommer til skolen med buss eller drosje, sier Moen.

Slik jeg opplever det, var det riktig den sammenslåinga som skjedde og jeg tror tidspunktet var riktig.

Per Moen, Skoleleder Nes Barneskole

Moen er allikevel fornøyd med ordningen skolen har fått i stand med Hedmark trafikk og mener at alle elevene har en akseptabel reisetid. Hemstad ser en annen utfordring med den offentlige transporten.

– Den tida barna sitter på bussen nå, pleide de å bruke til å gå på skolen. Derfor er det ekstra viktig at de får den aktiviteten de har behov for i løpet av en dag, sier hun.

Hun ser imidlertid ikke noen grunn til å se seg tilbake.

– Foreldrene samlet seg og har stått veldig lojalt bak vedtaket. Dette har ført til at vi har fått mer engasjerte lærere, bedre læringsmiljø og større muligheter til å finne venner. Ikke minst har vi en mye bedre mulighet til tilpassa opplæring her, enn vi hadde på de små skolene, sier Hemstad.

Langvarig strid

Anita Ihle Steen

Ordfører i Ringsaker, Anita Ihle Steen skjønner at det tok tid før det var mulig med en sammenslåing av barneskolene på Nes.

Foto: Frode Meskau / NRK

Nåværende ordfører i Ringsaker, Anita Ihle Steen har hatt befatning med saken fra flere kanter. På slutten av 90-tallet, før hun gikk inn i politikken, satt hun i FAU ved Stavsjø skole. Diskusjonen om en sammenslåing var et hett tema.

– Det å begynne at en skulle legge ned noe på bygda, var ikke så populært. Diskusjonen var temmelig høylytt, sier hun.

Men elevtallene begynte å gå nedover. På Helgøya skole var antallet nede i 23 før sammenslåingen.

– Det sier seg selv at hvis det er to til tre elever på hvert trinn og du er så uheldig at du ikke passer inn, at du ikke klarer å være venner med de få du har rundt deg. Hva slags opplæringsmiljø får den eleven da, sier Ihle Steen.

Det handler om å skaffe fagkompetansen også. Hva slags miljø ønkser lærere å jobbe i? Det er en smerteterskel der et sted. Skolene kan ikke bli for små.

Anita Ihle Steen, ordfører i Ringsaker

Men hun forstår at prosessen tok tid. Skolenedleggelser er et tema som treffer mange følelser og tradisjoner.

– I mindre bygder er mye aktivitet knytta til skolen. Det å endre skolestrukturen gjør noe med strukturen på hele bygda. Men da må vi tenke hva skolen er til for.

Ordføreren legger vekt på at hovedoppgaven er å gi god undervisning og at når de kravene ikke lenger oppfylles, er det på tide å gjøre noe.

– Vi kan ikke opprettholde alle skoler for at bygdene skal se like ut i morgen, som de gjorde i går, sier hun.

Har satset på utemiljø

Selv om flere av de gamle grendeskolene hadde dårlig tilrettelagte garderober, gymsaler eller skolekjøkken, hadde de fleste av dem store uteområder. Fotballbaner, hoppbakker, skøytebaner og grøntområder.

Da den nye skolen ble lagt til Stavsjø, var det en viss skepsis mot det flate, asfalterte området som skulle bli skoleplassen.

– Vi i FAU var veldig klare på at uteanlegget er en del av skolen. Vi fikk med oss kommunen og ledelsen på at det var kjempeviktig å tilrettelegge området. Det som ligger i nærheten av skolen er nå stort nok og har noe å tilby.

I tillegg var foreldrene med på å rydde en gapahuk et kvarters gange unna skolen. Et friområde der elevene blant annet kan grille. På vinterstid ligger også skiløypene rett utenfor skoleporten.

– Jeg tror mange foreldre har blitt positivt overraska over det vi har fått til her, sier Heidi Hemstad.

Det var en gutt som kom bort til meg da vi hadde loppemarked på de gamle skolene, tre måneder etter at den nye hadde starta opp. Han sa «Herlighet, har vi gått på skole i dette bygget»? Han syntes det var helt utenkelig at han hadde vært i det miljøet og skulle lære noe.

Heidi Hemstad, tidligere FAU-leder ved Nes Barneskole

Per Moen forteller at de inviterte elevene til å komme med forslag om hva de ønsket av aktiviteter i skolegården under byggeprosessen.

– Vi fikk forslag om alt fra paradis til paintball-bane og havnet vel et sted i midten, sier han.

Hva med hoppbakke da?

– Nei, vi har ingen hoppbakke, men vi vil heller fokusere på det vi kan tilby som elevene ikke hadde før. Området er mye bedre tilrettelagt for variert lek og ikke minst så har vi drøssevis av kamerater å leke sammen med, for alle.