Hopp til innhold

Då Caia var elleve vart broren kreftsjuk – no hjelper ho andre unge pårørande

Kvart år opplever nesten 6000 norske barn og unge vaksne at foreldra får kreft. Caia meiner det er viktig å møta andre i same situasjon.

Caia Krogh ble pårørende til sin kreftsyke bror da hun var elleve. Nå hjelper hun andre i samme situasjon.

UNG: Caia Veronica Krogh var berre 11 år då lillebroren vart sjuk. No jobbar ho med å hjelpa barn og unge som hamnar i same situasjon som henne.

Foto: Åshild Slåen / NRK

Caia Veronica Krogh (19) veit korleis det er å vere pårørande, når eit familiemedlem får kreft.

I 2013 var bror hennar, Marius, slapp med feber. Han var litt under to år og mora Camilla hadde sjekka med legen at det truleg ikkje var noko alvorleg.

Men morgonen etterpå byrja guten å bli blå rundt nase og munn.

– Eg hugsar den laurdagsmorgonen veldig godt. Vi kosa mykje saman, og då eg skulle setje Marius ned etter å ha haldt han, ville han ikkje stå på beina sine. Han sank ned, og orka ikkje eingong å krabbe, seier Caia.

Turen gjekk raskt til sjukehuset, først på Lillehammer, så vidare til Rikshospitalet.

Det var ikkje lenge før legane kom med diagnosen leukemi.

Mange er pårørande

– Det var rart, eg visste ikkje heilt kva kreft og leukemi var, og eg lurte på kvifor, seier Caia.

Ho var elleve år då det heile skjedde. Verda hennar vart snudd på hovudet.

– Det var veldig vanskeleg å sjå lillebroren sin endra seg heilt. Mange av medisinane gjorde at han bles opp heilt. Han hadde bandasje rundt hovudet, ein CVK i brystet og ein sonde i nesa. Det var heller ikkje alltid han var til staden.

Marius med sonde

LEUKEMI: Marius var berre litt under to år då han fekk diagnosen leukemi.

Foto: Privat

Ifølgje pårørendeforeningen er det 800.000 personar i Noreg i ein pårørandesituasjon.

22. september er den nasjonale pårørandedagen, og i år set foreininga ekstra fokus på dei mellom 12 og 30 år.

Heilt nye omgivnader

På grunn av komplikasjonar i behandlinga måtte mora vere saman med Marius på sjukehuset ei stund, og for å få ein meir stabil situasjon flytta Caia frå Gran til far sin utanfor Lillestrøm.

Med det kom ny skule, nye venar, og nye omgivnader.

– Det var veldig hardt og vanskeleg, fordi det skjedde så brått. Men det var samtidig veldig godt å ha familien min og gode venner rundt seg, seier ho.

Gjennom det heile var støtta familien fekk viktig. Dei melde seg tildig inn i barnekreftforeininga, og det har vore viktig for dei.

– Der møtte vi mange i same situasjon. Det er veldig godt å snakke med andre som veit korleis du har det. Det er ikkje alltid du treng å seia korleis du har det, fordi dei skjønner det, fortel mora Camilla Eide.

Caia Krogh ble pårørende til sin kreftsyke bror da hun var elleve. Nå hjelper hun andre i samme situasjon

VIKTIG: Både Caia og Camilla fortel at det viktigaste for dei var å møta andre i same situasjon som dei. – Vi hadde mange spørsmål, fortel dei.

Foto: Åshild Slåen / NRK
  • Benedicte Næsheim Torstensen fekk livet snudd på hovudet for to og eit halvt år sidan då mannen vart sjuk med hjernekreft:

Viktig å ha vaksne rundt seg

Berit Jevnaker frå Krefforeningen meiner det er viktig at systemet rundt tek godt vare på pårørande.

Berit Jevnaker , Kreftforeningen Innlandet

IKKJE ÅLEINE: Berit Jevnaker frå Krefforeningen fortel at det er mange som trur dei er åleine når nokon av deira næraste får kreft. Derfor er det viktig for barn å ha vaksne rundt seg i sånne situasjonar, seier ho.

Foto: Stein S Eide / NRK

– Kvart år opplever nesten 6000 norske barn og unge vaksne at foreldra får kreft, og over 1500 mistar ein mamma eller pappa, seier ho.

Ho fortel at det er viktig for barn å ha vaksne rundt seg i slike situasjonar. Det er òg viktig å kunna møta andre som er i same situasjon, fortel ho.

– Det er mange som trur dei er åleine, så det å legga tilrette for gode møteplassar, og ha godt utbygd med helsesjukepleiarar i kommunane og ute på skulane er alfa omega, seier ho.

Jobbar for å hjelpa andre

Broren til Caia overlevde kreftdiagnosen, men sykdomsløpet og behandlingen har satt sine spor i familien.

Caia Veronica Krogh, Camilla Eide og Marius saman.

FAMILIE: Då Marius vart sjuk måtte mora bruka mykje tid på sjukehuset. Derfor måtte Caia flytta frå Gran til faren i Lillestrøm.

Foto: Privat

Både Caia og mora Camilla jobbar no for å hjelpa dei som får livet sitt brote opp av kreft. Camilla er leiar i Barnekreftforeningen Innlandet, og Caia er frivillig som ein likeperson.

Gjennom dette programmet støtter ho personar som går gjennom ein liknande situasjon som ho sjølv har gått gjennom.

Berit Jevnaker i Krefforeningen seier det er utruleg viktig.

– Det å ha personar som Camilla og Caia, som vel å by på seg sjølv og vere rause, trass i at dei har dei har hatt tøffe tider er gull verdt, seier ho.

Caia trur noko av det viktigaste når du er i ein vanskeleg situasjon, er å møte nokon som har opplevd det same.

– Eg hugsar det trigga meg veldig å høyre andre som sa dei forstod kva eg gjekk gjennom, når dei ikkje gjorde det. Så det å kunna vera den personen som kan seia at eg faktisk veit korleis du har det, trur eg vil gi både meg sjølv og den andre personen mykje.

Fem foreldre til psykisk syke barn møtes til samtaler med en terapeut. Barna er unike, erfaringene felles. Og alle må lære å leve i krisen.

DEI PÅRØRANDE: Fem foreldre til psykisk sjuke barn møtest til samtalar med ein terapeut. Barna er unike, erfaringane felles. Og alle må læra å leva i krisa.

Flere saker fra Innlandet