Et busstopp unna skoledrømmen

Det eneste Erlend Bekkemellem (15) fra Heidal i Gudbrandsdalen vil er å lære og skru på anleggsmaskiner på Vinstra videregåande skule.

– Jeg ble ganske sint og oppgitt da jeg fikk vite at jeg ikke får søke meg dit, sier han.

Etter at Oppland og Hedmark slo seg sammen gikk fylket over til å bruke nærskoleprinsippet. Det vil si at elevene må gå på den skolen som ligger nærmest hjemmet deres dersom tilbudet er det samme.

– I verste fall dropper han ut

I utgangspunktet tar det rundt en halvtime å kjøre fra Heidal til både Otta og Vinstra.

Skolen på Otta tilbyr også motorutdanning, men det er bare på Vinstra han kan lære om anleggsmaskiner.

– Men bussen som kjører til Vinstra har et stopp på Sjoa, og derfor bruker den ti minutter lenger. Det gjør at vi må søke oss til Otta, sier Erlend.

– Jeg tenker jo det at i verste fall så dropper han ut. Det gjør jo veldig vondt å tenke på det, sier moren til Erlend, Elin Merete Bekkemellem.

Ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå fullfører tre av fire videregående skole i løpet av fem år. Moren til Erlend er redd for at mangelen på valgfrihet kan føre til at han blir en av dem som ikke får det til.

– Jeg er ikke på noen måte glad i å gå på skole. Jeg er temmelig lei, sier han.

Innkjøringsproblemer

Fylkeskommunen har forståelse for at Erlend føler seg urettferdig behandlet, men holder fast ved at nærskoleprinsippet er det beste i sum.

– Jeg skjønner jo at noen kan føle at det er urettferdig, men her er det et helhetlig system som vi skal forvalte. Dette har fungert veldig bra i Hedmark. Det er litt innkjøringsproblemer i Oppland, så det må vi bare prøve å finne ut av, og så kan det godt hende at vi må justere modellen framover, sier Mari Gjestvang (Sp), som er leder i utvalg for utdanning i Innlandet fylkeskommune.

– Men at en buss venter ti minutter, er ikke det et paradoks at det er utslagsgivende for hvilken skole eleven kan gå på?

– Hvis man skulle begynt å ta hensyn til alle sånne detaljer på alle bussruter som finnes i Innlandet hadde vi hatt litt av en jobb. Så det kan vi dessverre ikke ta med i betraktningen, sier hun.

A- og B-skoler

– Med fritt skolevalg kan man lett få noen skoler der de med best karakterer går, og noen skoler som samler opp elever som har hatt utfordringer i skolen. Blir det for mange av dem i en skole blir det et dårlig læringsmiljø, sier Thomas Nordahl.

Han er professor i pedagogikk ved Høgskolen i Innlandet, og mener at vi legger for mye vekt på elevenes valgfrihet.

– At elevene selv får velge skole betyr nok litt mindre enn det vi tror, sier han.

– Valg kan være viktig for motivasjon, men det er ikke alltid sånn at valg er knyttet til motivasjon til skolegang. Valget kan for eksempel også være knyttet veldig mye til hva venner gjør. Og da har det veldig liten innflytelse på hvordan man gjør det på skolen.

Grande-reformen

Tirsdag fortalte kunnskapsminister Trine Skei Grande (V) om en fullføringsreform i den videregående skolen. Målet er å gi elever større fleksibilitet og rom for mestring, for å redusere antall elever som faller fra.

– Større valgfrihet, og det å få mulighet til å kunne forfølge sine interesser tror jeg er en viktig nøkkel for å klare å lykkes på det, sier hun.

Regjeringen ønsker å innføre fritt skolevalg i alle fylker, og i høst har de hatt et forslag ute på høring.

– Vi har fått veldig mange høringsuttalelser, og mange av dem har vært negative til forslaget. Nå har vi i regjeringa behov for å oppsummere de høringene for å finne ut hva det er som er god politikk her, sier Grande.