– Hver morgen følger jeg kyrne til grinda og sier en fast regle til dem: «ha en fin dag i skogen, spis dere mette, pass dere for rovdyr, biler og dumme folk», sier Anne Korsvold Saglien.
Rundt henne på Rustom seter på Kvamsfjellet rauter de tolv melkekyrne høyt. Her har hun vært hver sommer siden 1987 og er trolig ledende på avl av dølafe i Norge.
– Det er den fineste kua. Det er viktig å ta vare på den lokale arten. Den er vakker, har en sterk personlighet, har gode flokkegenskaper og kalver friske dyr, sier Anne.
Avlsrådgiver i Geno, Randi Garmo, er fornøyd med at budeia velger å tilbringe somrene med dølakyrne. Hun mener det er viktig å ta vare på kuas gener og dermed beholde mangfoldet.
– Hun er med på å redde en rase som er utrydningstrua. Bare seks-sju av de gamle rasene finnes fortsatt. Det er pionerer som henne som gjør at rasen holder seg i live, sier hun.
FORNØYDE KUER: Grytidlig hver morgen følger Anne Korsvold Saglien kyrne sine til grinda. Derfra går de alene på beite. Hun ber dem alltid passe seg for biler, rovdyr og dumme folk.
Foto: Jorun Vang / NRKFornøyd med seterlivet
Oppland er det største seterfylket i landet og den spesielle seterdrifta med melkeku står særlig sterkt i Valdres og i Gudbrandsdalen.
Om lag 1300 setrer får i dag tilskudd for melkeproduksjon. I tillegg finnes det andre setrer som ikke er statistikkført. De fleste driver med melkeproduksjon med ku. Tallet har likevel gått jevnt og trutt nedover i lang tid, da det blir stadig færre melkeprodusenter.
– Dette er det fineste livet man kan tenke seg. Når jeg kommer på setra blir jeg nesten hyperaktiv. Jeg trenger nesten ikke søvn eller mat, sier Anne.
I tillegg til de tolv melkekuene har hun kalver, høner og kaniner i Kvamsfjellet. Budeia var nylig en tur i Sverige, ellers har hun aldri vært utenlands.
– Jeg har ikke behov for å gjøre annet enn å være på setra. Jeg har ingen planer om å gi meg med det første, sier hun.
