Gir sykdommen en på tygga

– Fine vridninger, det er bra!

– 1, 2, ned, PANG! Sånn, ja!

I gymmen på Gran i Oppland spruter svetten, mens boksehansker lager smell som runger i hele lokalet. I sentrum av det hele, tre eldre menn med Parkinsons sykdom.

– Disse karene viser at alt er mulig, bare en vil nok. De danser jo sideveis her, det var utenkelig da de begynte, skryter boksetrener i Gran bokseklubb, Kjell Sørum.

Det er ingen som vet hva som er årsaken til at noen får sykdommen, og det finnes ingen kur. Likevel er de ivrige bokserne sikre på én ting.

Kampsporten hjelper dem med å bremse sykdommen.

– Jeg vil slå ned presten!

Hans Erik og Gudbrand hamrer løs på hverandre. Slagkraften er ikke spesielt kraftig, men innsats og intensitet skorter det ikke på.

– Det er egentlig Hans Erik som liker best å gå hardt på, sier Sørum med et smil om munnen.

Den ivrige bokseren er nemlig pensjonert prost, og gutta synes det er morsomt at han er så frempå med nevene.

– Det er derfor jeg har lyst til å slå ham ned, sier Gudbrand mellom tunge inn- og utpust.

Gudbrand har hatt diagnosen i ti år, de andre to i syv. De har alle drevet med boksing sammen i to år.

– Det går jo bakover, men boksetreningen stikker noen kjepper i de sykdomshjula, sier Gudbrand.

Han føler at kroppen blir mer bevegelig, at den får bedre koordinasjon og styrke.

Nevrolog: – Blir som å smøre på rust

Nevrolog Michaela D. Gjerstad ved Nasjonal kompetansetjeneste for bevegelsesforstyrrelser, er prosjektkoordinator for ParkinsonNet Rogaland. Hun mener boksetreningen gutta på Gran driver med, er et kjempeflott tiltak.

Gjerstad beskriver fysisk aktivitet som ekstremt viktig for pasientene.

– Med Parkinsons sykdom, så glemmer «motorsentralen» i hjernen viktige signaler, og kroppen blir raskt rusten. Da fungerer treningen som smurning for å holde «maskineriet» i gang, forklarer Gjerstad.

– Gutta på Gran sier at boksingen bremser sykdommen deres?

– Ja, det kan jeg forstå. Sykdommen er der, men en forbedrer og opprettholder funksjonaliteten. Slik er det jo for alle mennesker som trener, men desto viktigere for de med Parkinson, sier hun.

– Ta ikke deg selv så høytidelig

Tilbake på Gran er skjortene gjennomvåte etter nok en god økt, som forhåpentligvis har gjort sitt for å smøre inn det kroppslige maskineriet.

Også Sten føler at boksetreningen hjelper på sykdommen.

– Trening er halvparten av medisinen min, sier 73-åringen, som er eldstemann i trioen.

– Så kommer samholdet i gruppa på toppen av det hele, sier Gudbrand, mellom gode ord om dagens økt med treningspartnerne.

Hans Erik mener det også hjelper mot høytidelighet. Ifølge ham kan noen pasienter være så opptatte av seg selv, at de glemmer å leve.

– Det handler om å gi livet forgang, å komme seg ut og fremover.