Bøndene ruster opp for kriser: Må skaffe seg nødaggregat

På Grini gård i Ringsaker har Maren og Hans Olav Grini nylig utvidet fjøset.

Det som en gang var fôrsentral og silokum, er nå fjøs med møkkjeller, teknisk rom og eget rom til et nytt aggregat.

Hovedansvaret for samfunnssikkerheten i Norge ligger til DSB. Eller direktorat for samfunnssikkerhet og beredskap. De anbefaler å planlegge for å kunne klare seg selv i 72 timer.

Hans Olav Grini er glad for å få på plass en reserveløsning for strøm på gården.

– Jeg ser tiden vi er inne i, at det kanskje er greit å være litt mer selvforsynt.

Urolige tider

Aggregat for nødstrøm er viktig hvis strømmen skulle bli borte, forklarer Mari Stenersen, direktør i Tine SA rådgivning.

I høst sendte Tine en påminnelse til alle melkebønder om at de selv har ansvaret for å sikre driften.

Stenersen sier det særlig var den pågående strømkrisen som gjorde dette nødvendig.

– Vi sendte ut en påminnelse om at man må ha aggregat på gården. Vi ville sikre at dyrevelferden blir ivaretatt ved et eventuelt strømbrudd.

Bøndene er pålagt å ha en beredskap. Nødvendig utstyr må dekkes gjennom vanlige driftsmidler.

– Det er viktig at man har en beredskapsplan for å sikre blant annet at dyra får luft, mat og møkka ut av fjøset, sier Stenersen.

Og melkekua må melkes, legger hun til.

Økt pågang

Maren Grini mener at krig i Europa og frykt for rasjonering av strøm har gjort bøndene mer opptatt av beredskap.

– Flere og flere setter seg inn i hvordan sikre seg på egen gård.

Hun har inntrykk av at det er mange som nå går til innkjøp av aggregat.

Dette bekrefter Sigbjørn Vedeld, seniorrådgiver i Felleskjøpet Agri SA.

Han opplyser at de i desember 2022 solgte over dobbelt så mange aggregat som de vanligvis gjør i løpet av et helt år.

– Salget fikk en formidabel vekst da vi i desember kjørte en kampanje med traktoraggregat som månedens produkt.

Vinterstorm

Bønder har ikke bare seg selv og egen familie å ta vare på, men også husdyr som er helt avhengig av bonden og bondens evne til å ivareta dyrene sine.

Anbefalingen om 72 timers egenberedskap for landbruket, er derfor den samme som gjelder for husstander, forklarer organisasjonssjef og beredskapsansvarlig i Norges Bondelag, Astrid Solberg.

Beredskapen handler ikke bare om krig og energikrise. Historien viser at den også er viktig med tanke på uvær og naturkatastrofer.

I november 2021 var flere tusen uten strøm etter storm i Valdres. Gårdbrukerne måtte ta i bruk sikringsradioer og aggregater for å sikre driften.

Under uværet den gangen var over 20 veger i Innlandet stengt. I flere områder i Vestfold og Telemark, Viken og Innlandet var også nød- og telefonnettet nede.

– Mange bønder har allerede forberedt seg gjennom å skaffe seg aggregater, siden mange har opplevd strømbortfall på grunn av stadig mer ekstremvær, sier Solberg.

– Kan bli kritisk

Hans Olav Grini mener det verste ved et eventuelt strømbrudd er at kuene ikke blir melket. Hvis strømmen blir borte over lengre tid, kan det bli kritisk.

– Det kan ha ganske store konsekvenser hvis kua går for lenge uten å bli melket.