Hopp til innhold

Bønder tilsetter urinstoff i dyrefòr

– Det lukter ganske godt og friskt til å begynne med, sier bonde Erlend Røhnebæk i Kongsvinger. Urinstoff i dyreforet skal både gi kua mer næring og gjøre at kornet kan lagres selv om det er fuktig.

Erlend Røhnebæk, bonde

Erlend Røhnebæk i Kongsvinger tror metoden med å tilsette urinstoff i kornet, vil slå an i Norge også.

Foto: Anne Næsheim

Metoden er utviklet i Irland og nå skal bønder på Brandval i Kongsvinger prøve det ut, som de første i Skandinavia. I disse dager har de derfor besøk av kollegaer fra Irland for å lære.

Det er to viktige grunner til at blandingen som inneholder urinstoff tilsettes i korn:

  • Det øker proteininnholdet i kornet med 30 prosent.
  • Det gjør at kornet kan lagres selv om det er fuktig.

Nettopp det siste punktet har vært viktig i Irland, på grunn av det våte klimaet.

Hør Simon Cross fortelle:

Hør Simon Cross fortelle.

– Hos oss har metoden blitt veldig populær. For ved å tilsette blandingen med urea, kan kornet lagres selv når det er fuktig og mange irske bønder har dermed kvittet seg med korntørka og den kostnaden, forteller Simon Cross.

Kua liker det

Bonde Erlend Røhnebæk på Gjølstad gård på Brandval har tro på at metoden vil slå an i Norge også.

– Kua er veldig glad i det. Mens rotter og fugler og mus liker det veldig dårlig. Så da får kornet være i fred for skadedyr, og det er også et stort pluss, sier Erlend Røhnebæk.

Kraftforet med urinstoffet i, ser litt ut som frokostblanding. Og det lukter ikke slik man kanskje skulle tro.

– Det lukter ganske friskt og godt, litt som brødmel egentlig, sier Røhnebæk.

Men det vil endre seg.

– Ja, etter hvert vil det bli en mer stikkende ammoniakklukt på fôret, sier han. Men han lover at det ikke vil påvirke smaken på maten i siste ledd.

Irske bønder viser ny metode

Irske bønder viser bøndene på Brandval i Kongsvinger hvordan de skal tilsette urinstoffer i kornet.

Foto: Anne Næsheim

Blir lettere å dyrke korn

Maskinen som testes ut hos bonden på Brandval koster en halv million kroner. Men det finnes billigere modeller også.

Erlend Røhnebæk vil nå produsere fôr til eget bruk gjennom vinteren, men han tror dette er framtida for flere bønder. For større kornproduksjon er etterspurt i Norge.

– I og med at du ikke behøver å få et helt tørt og lagringsferdig korn, så tror jeg at det kan utvide dyrkingsområdene til kornet. Og det er noe vi alle ønsker i norsk landbruk, for fôrkorn er faktisk noe vi ofte må importere, sier Erlend Røhnebæk.