I dag ble landbruksoppgjøret lagt frem og det var store forskjeller mellom tilbud og krav. Staten kutter overføringer på 70 millioner kroner og la en totalpott på 90 millioner kroner på bordet. Dette er bare litt over ti prosent av bøndenes krav på 860 millioner kroner og dermed er avstanden stor før partene møtes til forhandlinger.
Merete Furuberg i Bonde og Småbrukarlaget mener dette betyr en bevisst nedbygging av distriktslandbruket. SP-leder Trygve Slagsvold Vedum mener oppgjøret tilgodeser de store produsentene på bekostning av de små- og mellomstore brukene.
Frykter nedleggelser
Sauebonde Kristina Hegge i Øverbygda på Biri er i full gang med lamminga. Gjennom en hektisk vår har hun ventet spent på forslaget fra regjeringen. Nå frykter hun at det vil bli enda vanskeligere å være bonde, spesielt utenfor sentrale strøk.
– Tilbudet er helt avgjørende for at vi skal ha bosetting og landbruk i distriktene. Det er helt nødvendig at det fokuseres på de mindre produsentene, ellers vil det ikke være mulig å være med videre for de av oss som holder til i distrikts-norge, sier hun.
– Krevende tilværelse
I fjor investerte hun 2,5 millioner kroner i driften. Hun prøver å være optimistisk med tanke på fremtida, men synes situasjonen i landbruket er vanskelig.
– Det er krevende å ha en uforutsigbar tilværelse. Det er så mye usikkerhet for tida at jeg er usikker på om jeg tør å satse. For meg er det umulig å drive med noe særlig mer enn med 200 sau, sier hun.
Statens forhandlingsleder Leif Forsell avviser at tilbudet legger opp til sentralisering, og sier det de legger på bordet i dag har en «nøytral strukturprofil».
Trond Ellingsbø er ikke sjokkert over hva statens tilbyr i jordbruksoppgjøret.
Foto: Elin Fossum / NRK– Som forventet
Leder i Oppland Bondelang, Trond Ellingsbø, er ikke hverken overrasket over summen eller vilkårene i tilbudet.
– Det var som forventet, dette rammer de små brukene. De store produsentene har fått et anstendig løft, så jeg sier ikke at de får for mye, men det må også gjelde de små. Vi må ha en landbrukspolitikk som er tilpasset landet vi lever i, mener han.
Ellingsbø ser ikke bare svart på situasjonen og sporer også positive elementer i forslaget. Men en enighet tror han kan ligge langt frem.
– Det politiske regimet vi har i dag har helt andre mål med landbruket enn hva vi har. Derfor tror jeg ikke det er lett å komme til enighet med forhandlingene, men til syvende og sist er det opp til Stortinget, sier han.
