Hopp til innhold

Gjødselsmell kan koste bøndene 600 millioner

Internasjonale gjødselpriser økte mer enn jordbruksoppgjøret tok høyde for. Nå vurderer Bondelaget å be om tilleggsforhandlinger for å unngå millionkostnad.

Moderne landbruk

ØNSKER NY AVTALE: Bondeorganisasjonene ble ikke klar over hvor mye gjødselprisene har steget før 1. juli, nesten en måned etter jordbruksoppgjøret. Nå vil Bondelaget åpne jordbruksoppgjøret igjen, for å ikke tape 600 millioner kroner i inntektsvekst

Foto: Terje Bendiksby / NTB

Prisen på gjødsel har økt markant på det globale markedet siden i våres.

Ifølge Nationen, som først omtalte saken, kan bøndene derfor få en halv milliard kroner i økte kostnader.

Det kan bety at bøndenes inntektsvekst på en milliard kroner halveres dersom ikke jordbruksavtalen reforhandles.

Jordbruksoppgjøret ble avsluttet 7. juni, men først den 1. juli ble bondeorganisasjonene klar over hvor mye gjødselprisene har steget.

Bondelagsleder Bjørn Gimming sier det nå er aktuelt å åpne jordbruksavtalen for å få inn prisøkningen.

– Det håndteres vanligvis gjennom jordbruksoppgjøret, men dette var ikke kjent for oss da vi hadde hovedforhandling. Derfor er det aktuelt å be om tilleggsforhandlinger i år, sier han.

Kan få 600 millioner ekstra i utgifter

Årets jordbruksoppgjør endte i brudd før forhandlingene hadde begynt, og ble avgjort av Stortinget fordi partene ikke ble enige innen fristen.

Oppgjøret satte sinnet i kok hos norske bønder, og det ble det satt i gang aksjoner over hele landet.

For den 7. juni ble det klart at statens tilbud på 960 millioner kroner ble stående, selv om bøndene krevde 2,1 milliarder.

NRK forklarer

Hva er jordbruksoppgjøret?

Hva er jordbruksoppgjøret?

Jordbruksoppgjøret er en årlig forhandling mellom Staten og to organisasjoner i jordbruket: Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag.

Hva er jordbruksoppgjøret?

Det forhandles på vegne av alle bønder i Norge. I jordbruksavtalen presiseres det at bonden er en selvstendig næringsdrivende.

Hva er jordbruksoppgjøret?

Jordbruksavtalen bestemmer hvilken pris bonden skal få for råvaren sin, hvor store budsjettoverføringer som skal gå til jordbruket, og ikke minst hvordan vi skal fordele disse pengene.

Hva er jordbruksoppgjøret?

Gangen i jordbruksforhandlingene er slik at organisasjonene først blir enige om et felles krav på vegne av landbruket. Dette overleveres til regjeringen.

Hva er jordbruksoppgjøret?

Staten går gjennom kravet og kommer med sitt tilbud. Deretter går bondeorganisasjonene sammen, går igjennom tilbudet og bestemmer seg for om de vil gå videre med forhandlinger eller ikke.

Kravet fra bøndene lagt fram: – Vi vil være bønder i framtida også

Daglig leder i Agrianalyse, Anton Smedshaug, sier det nå ligger an til tilleggsforhandlinger.

– Det har vært en sterk vekst i råvareprisen under korona. Det betyr at det slår kjapt inn i ulike deler av produksjonen både i Norge og i verden, sier han.

Christiaa Anton Smedshaug, daglig leder, AgriAnalyse

ØKTE PRISER: Smedshaug sier prisene for norsk mat blir minimalt påvirket av økte gjødselpriser. Verre er det med importert mat som kaffe, sukker og sjokolade. I 2008 varte prisøkningene i årevis, og det samme kan skje fremover, mener Smedshaug.

Foto: AgriAnalyse

– Sånn det ser ut nå blir det en prisvekst på 30–35 prosent. Norske bønder vil ha en vekst på rundt 600 millioner på kostnader, sier Smedshaug.

Det er vesentlig mer enn i et normalår.

Også i 2008 og 2018 ble det gjennomført ekstraforhandlinger etter oppgjøret. I 2008 steg råvareprisene internasjonalt, og bøndene fikk tilleggsforhandlinger på tampen av 2008.

Tar avgjørelse etter sommerferien

Bondelagslederen sier det var vanskelig å beregne prisveksten mens jordbruksoppgjøret pågikk.

– I år har det vært en prisvekst som er langt utover det som er normalt. Her snakker vi om en ekstraordinær prisøkning som skyldes forhold i det globale bildet og slår inn i det norske, sier Gimming.

Bjørn Gimming

SÅRBARE: Det er normalt stabile priser i Norge, men norske bønder påvirkes også at det internasjonale markedet, sier Gimming i Norges Bondelag.

Foto: Lars Håkon Pedersen / NRK

Bondelaget varslet tidlig Stortinget om at det kunne bli aktuelt med tilleggsforhandlinger på grunn av kostnadsendringene.

– Vi må vurdere prisveksten opp mot andre kostnadsendringer. Det er noe vi kommer til å vurdere over sommerferien, sier Gimming.