SV-politikeren kaster seg nå inn i debatten om sykefravær. Hun mener det er liten grunn til å kritisere leger for å sykmelde mennesker som opplever store sosiale belastninger og problemer, som for eksempel en skilsmisse kan være.
– Selv var jeg sykemeldt i to uker da jeg ble skilt. Jeg kunne jo ikke gå der og grine? Jeg var ikke syk, men hadde blitt det hvis jeg ikke hadde fått tid til å få hodet over vannet og samle meg. Jeg jobbet i en barnehage den gangen. Og da må man være til stede for barna og foreldrene, ikke gå rundt å gråte, sier Karin Andersen.
Denne uken gikk arbeidslivsforsker Rolf Rønning ut i NRK og sa at Han viste til svarene som sykmeldte selv har gitt i en større norsk-svensk undersøkelse. Rønning leder forskningsprosjektet «Social faktors contributing to sickness absence» (SOFAC) som gjennomføres av Østlandsforskning, Høgskolen i Lillehammer, Universitetet i Stockholm og Karolinska institutet.
– Dersom en arbeidstaker for eksempel går gjennom en skilsmisse, har et pleietrengende familiemedlem eller kanskje har samarbeidsproblemer med sjefen sin, så er vedkommende i utgangspunktet ikke syk. Likevel ender mange opp som sykmeldte i en lengre periode. Her mener jeg norsk arbeidsliv rett og slett mangler effektive virkemidler for å gjøre noe med det som rent faktisk er årsaken til problemene, sa Rolf Rønning til NRK.
Vil satse på bedriftshelsetjenesten
Arbeidslivsforskeren mener at norske leger mangler de rette verktøyene for å løse mange pasienters problemer.
Han foreslår i stedet at bedriftshelsetjenesten må involveres i saker der folk sykmeldes, eller er i ferd med å sykmeldes, på bakgrunn av sosiale problemer. Stortingsrepresentant Karin Andersen liker forslaget:
– Det tror jeg er en veldig god idé. Men da må også bedriftshelsetjenesten være god og ha kapasitet til det. Og det et viktig at private bedrifter og offentlige sektor samarbeider med bedriftshelsetjenesten. Dette er veldig avhengig av et godt samarbeid med arbeidsgiver, sier hun.
Karin Andersen mener man må være forsiktige med å kritisere leger som velger å sykmelde folk som har problemer som kan springe ut fra sosiale, personlige årsaker. Ofte kan en liten pause fra jobben være det som skal til for å få livet i rett spor igjen, mener hun
– Jobber du som forsker eller stortingsrepresentant, kan en stenge døra når helsa og psyken knirker. Kjører du buss, er lærer, eller hjemmehjelp, må du gjøre jobben og ta vare på andre, sier hun.
Andersen mener at problemer på hjemmebane kan sette seg i både kropp og sinn.
– Noen har en slik jobb at en i «livets kast» ikke kan være der, slik som jeg opplevde. Du har kanskje behov for å gråte eller få en «time out». Da kan det være like bra, mener jeg, at folk er sykmeldte en periode så de får tid til å sette beina under seg. Det tror jeg kanskje minsker sykefraværet på sikt heller enn å øke det, sier Andersen.
Hun forklarer at det har vært diskutert om for eksempel sorg skal være en sykmeldingsgrunn.
– Sorg er jo ingen diagnose. Men folk bør få lov til å sørge hvis de mister noen. I dag har vi liksom ikke tid til sorg eller vondter. Da er sykmelding noen ganger den eneste løsningen. Jeg vil ikke moralisere over det i det hele tatt, sier hun.
Tror ikke på karensdag
Karin Andersen mener at det høye sykefraværet i Norge blant annet skyldes at vi har svært lav arbeidsledighet sammenliknet med andre land. Hun ønsker ikke at man i Norge innfører en karensdag slik de har i Sverige, der arbeidstakeren mister lønn den første sykedagen.
FLEST SYKEMELDTE I NORGE: Norge topper sykefraværsstatistikken, viser rapporten Mental Health and Work: Norway OECD 2013. Tallene er fra 2010 og viser prosentvis sykefravær blant fulltidsarbeidende i utvalgte OECD-land.
– Det er helt unødvendig. Det er det lange sykefraværet som er problemet i Norge. Det å ha karensdag vil bare ramme de aller sykeste og er en veldig dårlig løsning. I Sverige har de også normerte sykmeldinger, der legen på forhånd skal bestemme hvor lenge en psykisk sykdom eller vondt i ryggen varer. Det er helt urimelig. Og det betyr ikke at folk er mindre syke i Sverige, sier hun.
Dermed er Andersen på kollisjonskurs med regjeringen og statssekretær Kristian Dahlberg Hauge (Frp) i Arbeids- og sosialdepartementet. Han varslet tidligere denne uken at regjeringen
Karin Andersen mener man i stedet må gi arbeidstakere tillit og innflytelse på egen jobbhverdag for å få ned sykefraværet. Hun viser til et prosjekt Mandal kommune har gjennomført, der arbeidstakere selv har anledning til å være borte fra jobb i opp til ett år på egenmelding.
– Sykefraværet har gått ned fordi de har gjennomført et tillitsprosjekt med de ansatte. Legen behandler sykdom, men alle andre tilpasninger på arbeidsmiljøet og hverdagen gjør man utenom legen. Det er sikkert mange måter å gjøre dette på og som kan fungere godt, sier hun.
