«Jeg har tre svensker på Loftet i Jotunheimen. To har gått utfor et stup»

– Jeg gikk først, Tomas rett bak meg og til sist Lars. Vi kom til toppen, og det begynte å blåse. Vi mistet sikten, og ble enige om å ta oss ned fjellsiden et lite stykke for å sette oss i le for vinden, forteller Tobias Matteusson.

Slik beskriver den erfarne fjellmannen det som skulle være en fin skitur på en av Jotunheimens mest populære toppturer. Det var april 2016, og svenskene skulle utnytte den siste dagen de var på skiferie i Norge.

Været forverret seg i løpet av turen, og da de kom til toppen bestemte de seg for å finne ly, og sette seg for å spise. De tok ut kompasskurs, men nåla i kompasset pendlet, og det var vanskelig å tolke retningen.

Det de ikke var klar over, var at kanten de skimtet rett foran seg ikke var en liten skavl. Det var et stup på 30 meter.

«To har gått utfor et stup»

Tobias Matteusson og Tomas Ivnér Oldin forsvant utfor fjellskrenten og falt rundt 30 meter rett ned. De ble liggende bevisstløse på isbreen under.

På toppen stod tredjemann Lars Hansing igjen. Han forstod at noe hadde gått alvorlig galt, og ringte etter hjelp.

Meldinga fra Lars nådde politiet klokka 14:44. Lydloggen var dramatisk:

«Jeg har tre svensker på Loftet i Jotunheimen. To har gått utfor et stup, og den ene har mest sannsynlig brukket ryggen. Personen har ingen følelse og klarer ikke å røre på seg.»

I virkeligheten var det enda verre. For været var så dårlig at luftambulansen ikke kom seg inn til ulykkesstedet. Eneste mulighet var å fly inn den lokale fjellredningsgruppa.

Imens lå de to svenskene på breen.

Den alpine redningsgruppa ble flydd et stykke opp i fjellsiden, men måtte gå på ski de siste stykket. Det var ikke mulig for helikopteret å lande på breen.

Redningsmennene Ulf Ryen og Kristen Tellefsen var de første som kom fram. De trodde de skulle finne to lik, men i det de nærmet seg, så de ei hånd som beveget seg.

Ser livstegn

Stadig flere oppsøker bratt terreng i norske fjell, både sommer og vinter. Det merkes på ulykkesstatistikken, og på hvilke typer redningsmannskap som blir kalt ut. Siden 2012 har antall redningsoppdrag med alpine redningsgrupper økt kraftig.

Også ved aksjonen i 2016, skulle den alpine redningsgruppa få avgjørende betydning.

Det at de to redningsmennene kom seg fram til de forulykka, og så livstegn, endra hele redningsaksjonen.

– Plutselig var aksjonen mye større. Det ble rekvirert to luftambulanser og en Sea King, sa Ryen til NRK etter aksjonen i 2016.

Nødetater på bakken og i lufta jobbet hardt for å redde skituristene, tross ekstremt vanskelige værforhold.

På breen kjempet Tomas Ivnér Oldin for å holde liv i kameraten Tobias.

– Da sa jeg til Tobias, «nå er de her. Endelig er de her.»

Sterkt nedkjølt og med ti knekte ryggvirvler ble Tomas fraktet ut. For Tobias var det enda verre.

– Mens vi holdt på ble han stadig dårligere, og til slutt fikk han det som vi oppfattet som en hjertestans, sa anestesilege Andreas Simensen etter redningsaksjonen.

Tobias svevde mellom liv og død på vei til sykehuset i Trondheim. I helikopteret fikk han en ny hjertestans, og i akuttmottaket ble det på en ytterligere hjerte- lungeredning.

Tilstanden var kritisk.

Tilbake på ski

Etter måneder på sykehus kjempet både Tomas og Tobias seg tilbake til livet – mot alle odds. Det gode samarbeidet mellom luftambulansen og fjellredningsgruppa gjorde at de ble reddet ut i live 18. april 2016.

I november 2019, tre og et halvt år senere, kunne de endelig oppsøke Jotunheimen igjen – med ski på beina. De er innleid til Lom Skifestival for å fortelle om marerittet på Loftet, og hvor fort det kan gå galt når været skifter.

Det ble et sterkt møte med andre skiinteresserte og noen av redningsmennene.

– Det er vanskelig å sette ord på det. Det var så mange fantastiske mennesker som gjorde mye mer enn hva som egentlig var mulig, sier Tobias.

De beskriver redningsmannskapene som helter.

– Piloten, redningsmannskapet, førstemann på plass, og legen som opererte meg på breen og i ambulansen. Uten dem hadde jeg dødd der og da, sier Tobias.

Tomas sier det er et mirakel at han kan stå på ski igjen.

– Jeg er i ganske god form nå. Jeg kan gjøre det jeg vil, bare ikke like lenge som før ulykken. Jeg har problemer med rygg og nakke, men det går bra så lenge jeg får lagt meg ned og strukket meg ut med jevne mellomrom, sier Tomas.

Tobias forteller at det også for han går bedre og bedre.

– Utviklingskurven har vært fantastisk og bratt. Det er fantastisk å være på ski igjen, sier han.