Olav Jørgenvåg har skrevet boka «Fra fenrik til fører», sammen med krigsforfatter Geir Brenden. Den er basert på dagbøkene som bestefaren skrev under krigen.
– Det har vært ubehagelige opplevelser underveis. Ting man har oppdaget som man gjerne skulle vært foruten, sier Olav Jørgenvåg.
Kjempet på begge sider
I 1940 kjempet Paul Johan Jørgenvåg mot invasjonsstyrkene i Gudbrandsdalen.
Foto: PrivatI april 1940 deltok fenrik Paul Johan Jørgenvåg i kamper mot den tyske invasjonsstyrken i Kvam og på Dombås. På Dombås tok han tyske fallskjermjegere til fange.
– Bestefar kjempet på rett side da tyskerne invaderte Norge og den historien har vært kjent for familien, og vært omtalt i en rekke bøker, forteller barnebarnet Olav.
Men den andre siden av historien var det ikke alle som visste noe om. To år senere gikk bestefaren over til fienden og kjempet for Hitlers tropper som kompanisjef på Østfronten.
Detaljerte dagboknotater
Paul Johan Jørgenvåg gikk over til fienden og kjempet for Hitlers tropper på Østfronten.
Foto: PrivatUnder krigen, og spesielt i tiden på østfronten, skrev bestefaren dagbok.
– Da førte han dagbok nærmest dag for dag om livet i skyttergravene som nestkommanderende i første politikompani. Det var spennende å lese om hva som skjedde og hvordan han opplevde det, sier Olav Jørgenvåg.
Medforfatter Geir Brenden sier dagbøkene forteller mye om soldatkulturen, der antikommunisme kombinert med behovet for spenning, var viktig for valgene offiseren fra Norge tok.
– Det som gjør mest inntrykk er da han mistet soldater på østfronten og beskrev dette i detalj bare minutter etter at han hadde vært ute og plukket opp døde soldater, sier Geir Brenden.
På tide å fortelle
I 1949 ble Paul Johan Jørgenvåg dømt til tre års straffarbeid for landssvik. Han ble løslatt i 1951. Han snakket aldri om opplevelsene senere.
– Kanskje det er på tide å ta hull på myten om at alt dette skal gjemmes. Det har nok gått mange dagbøker i peisen hos familier som har hatt landssvikere og frontkjempere i slekta, så jeg syns det er på tide at også denne historien blir fortalt, sier barnebarnet.
«Den brukne geværs politikk»
Men hvorfor skiftet han side?
– Det var det veldig mange som gjorde. Det var vel på grunn av politikken før krigen, «den brukne geværs politikk». De så hvor dårlig forsvaret var, det var veldig mange som var misfornøyd, sier Geir Brenden.
Olav Jørgenvåg sier det var spennende og lese dagbøkene til bestefaren, men at det var ubehagelig å skrive boka.
Foto: PrivatOlav Jørgenvåg sier at bestefaren var skuffet over manglende mobilisering og dårlig forsvar i Norge, og at han så på det som feighet fra Nygaardsvold-regjeringens side da de forlot landet.
Barnebarnet er ikke er stolt av det bestefaren gjorde.
– Jeg mener fremdeles det var like feil, valget han tok, men jeg kan forstå det ut ifra den tiden han levde i og hans situasjon, kanskje. Men det rettferdiggjør ikke valget hans noe mer.