Aktor Arne Ingvald Dymbe gikk hardt ut mot tiltalte i sin sluttprosedyre fredag morgen. Han begynte med å si at mye nå ville dreie seg om hvorvidt retten trodde på tiltaltes forklaring rundt telefonene, eller ikke. Den tidligere overlegen forklarte i retten at han vinteren 2007/2008.
– Dette er i seg selv ikke en veldig sannsynlig forklaring. Ikke bare har han funnet dem, men han har også tatt dem med seg hjem. Når han finner kriminellt innhold velger han ikke å gå til politiet, men velger å fortsette de kriminelle handlingene. Da blir dette en utrolig historie, sier han.
Hvor er den andre gjerningsmannen?
Tiltaltes forklaring bygger på at det må finnes en annen gjerningsmann. En som kjente til jentene på telefonene som han ble frastjålet da tiltalte tok dem med seg. En som kunne kjøpt seg nye telefoner og fortsatt utpressingen.
– Dette har vi ikke noen kjennskap til at skal ha skjedd. Denne personen må også i årene før tiltalte fant telefonene ha vært hans «skygge». Denne andre gjerningsmannen har operert på samme sted som tiltalte har oppholdt seg, sier Dymbe.
– Svært lik fremgangsmåte
Dymbe legger også vekt på fremgangsmåten i de forskjellige tilfellene.
– Retten bør merke seg at fremgangsmåten er svært lik både før og etter det tidspunktet da tiltalte hevder å ha funnet telefonene.
Tiltalte har selv forklart at han leste seg fram til fremgangsmåten på telefonene han fant, men:
– Mennene forklarte at de først fikk en telefonsamtale fra en svært sint mann som ville melde dem til politiet. De har så fått beskjed om at all videre kontakt vil foregå via SMS. Hvordan kunne han lese seg til det?
Aktor viser også til at fremgangsmåten mot jentene er svært lik.
– Han er kald og beregnende og snakker barnas språk. Han bruker smilefjes, hjerter og sier at de er pene. Han utgir seg for å være ei jevnaldrende jente, oppretter tillit. Da jentene ikke vil mer kommer truslene.
I mange tilfeller har han også tatt opp igjen kontakten som gutt eller mann en stund senere.
– Dette har ikke vist seg like effektfullt for ham som å utgi seg for å være jente, men han har truet til seg det han har kunnet, sier Dymbe.
Sammenligner legen med Lommemannen
Dymbe fortsetter med å si at det er få saker man kan sammenligne med i Norge. Allikevel trekker han inn Lommemannen-saken.
– Når man ser på den saken var det ikke så mange overgrep som var mer alvorlig enn de i vår sak. Der ble det gitt ti års forvaring, sier han.
Statsadvokaten legger med det ned påstand om en forvaringsdom på ti år, med en minstetid på sju. Han legger også ned påstand om at legen skal miste muligheten til å praktisere som lege.
Etter lunsj skal bistandsadvokaten og forsvarerne holde sine sluttprosedyrer.
