Hopp til innhold

Bekymret for økningen i antall dyrepåkjørsler

Bare i fjor ble 2300 dyr påkjørt av toget på norske baner. Det er en økning på 500 dyr bare det siste året.

Påkjørt av toget på Rørosbanen
Foto: Håkon Løkken

På Rørosbanen gjennom Stor-Elvdal har toget kjørt på om lag 600 elger de siste 10 årene. Ordfører i kommunen, Sigmund Vestad, ser med skrekk på tallene.

Sigmund Vestad

Ordfører Sigmund Vestad

Foto: Bjørn Opsahl/Nrk

– Det er jo tragisk. Det er dyreetisk forkastelig og det er enorme verdier som går tapt, sier han.

Heller ikke banesjef i jernbaneverket Jan Birger Almåsbro er fornøyd.

– Det er ikke bra. Det er mange dyr og påkjørsler. Spesielt på Rørosbanen og Nordlandsbanen. Vi er jo kjempeglad for at det nå er lovet midler fra Samferdselsdepartementet så vi kan gjøre en jobb.

- Lut lei elgpåkjørsler

Ti millioner til tiltak

Almåsbro har selv vært med på å lage et forslag til handlingsplan mot dyrepåkjørsler som nå er sendt ut på høring. Målet er å redusere antall påkjørsler til 1400 i 2013. I fjor ble 2300 dyr påkjørt, det var en økning på 500 fra året før.

Samferdselsdepartementet har antydet ti millioner kroner i året til tiltak. Vestad er ikke imponert over summen

– Det høres jo fint ut. Ti millioner er mye penger, men hvis vi da deler ut det på antall kilometer. Det er så store distanser, avstander og strekker som skal til gode sees at det er en dråpe i havet, mener Vestad.

– Jeg vil ikke si at det er urealistisk i løpet av en fem-seks års periode å redusere antallet påkjørsler til 1400 hvis alle gode tiltak blir iverksatt og innfridd, svarer Almåsbro.

Effektivt å fjerne matfatet

Tiltak som foreslås er rydding av busker og trær langs linja som er elgens matfat og som hindrer sikt for togføreren.

– Det er det som virker å være det mest effektive tiltaket i tillegg til at man holder etterveksten godt nede, sier Almåsbro.

Vil premiere kommuner

En sterkt økende elgstamme er trolig en årsak til at antallet dyrepåkjørsler stadig øker. Derfor foreslår jernbaneverket å premiere kommuner som vil øke fellingskvotene på elg.

– Vi må jo se på det. Hvis vi ikke får med kommunene tror jeg ikke vi klarer å oppnå målene, sier Almåsbro.

– Hvordan skal kommunene nyte godt av et slikt samarbeid?

– De blir prioritert først når det gjelder tiltak. Det synes jeg er riktig, svarer Almåsbro.

Flere saker fra Innlandet