Måtte slakte kyr som hadde beita i hytteområde

Uenigheter mellom bønder og hytteeiere øker i takt med hytteutbygging. For Bonde Ivar Steine er hytteområdene utfordrende.

Bonde Ivar Steine i Gausdal

MISTA KYR: Ivar Steine sier det er utfordrende å ha kyr gående i et område med så mye folk som det nå er på Skei i Gausdal. Det er rundt 2000 hytter på Skei, og planer om mange nye. Her er Steine avbildet hjemme på gården, med kyrne som nå er henta ned fra fjellet for høsten.

Foto: Even Lusæter / NRK

På Skei i Gausdal kommune er det allerede svært mange hytter, og det bygges stadig flere. I det samme området beiter store kuflokker. Det fører til konflikter mellom bønder og hytteeiere.

Ivar Steine har kyr som hver sommer beiter på Skei. Denne sommeren ble imidlertid spesiell.

To kalver og ei kvige hadde skader som gjorde at de måtte slaktes.

Ivar Steine med kuflokken hjemme på gården

STORE DYR: Kjøttfe er store, og vesentlig større enn vanlige melkeku (NRF, Norsk rødt fe). I tillegg går denne type ku sammen med kalven sin, noe som gjør at den umiddelbart vil beskytte kalven mot det som kan oppfattes som trusler.

Foto: Even Lusæter / NRK

Steine selv tror skadene muligens kan skyldes at kyrne har kommet ut for grov pukk. Det er halvstor stein med skarpe kanter, som brukes som underlag og fyllmasse til hytter og veger.

– Særlig hvis kyr blir jaget bort i et område med slik stein, så kan det oppstå skader. Det er flere folk i fjellet nå, og mange er ikke vant med dyr, sier bonden.

Video Sikring av Kongsvingebanen

PUKK: Det er slik grov pukk Ivar Steine mener kan ha skada dyrene hans. Steinen brukes som fyllmasse når det skal bygges veg, hus og hytter. Den er ofte sprengt ut av fjell, og kan dermed få skarpere kanter enn annen stein. Arkivbilde.

Foto: Nyhetsspiller

Fra motsatt ståsted forteller hytteeiere om det som beskrives som «angrep» fra kyr. Helge Sverre Vold forteller at han ble vitne til at kona ble løpt ned av kyr.

  • På Kvamsfjellet har det pågått beitekonflikter i årtier:

Skader på beina

På Skei er det i dag rundt 2000 hytter, og planer om flere tusen nye.

Ivar Steine forteller at han har hatt ku i Skei-området i 20 år.

Han opplever at det ikke er bare-bare å ha kyr gående i et område der det etter hvert har blitt svært mye folk.

– Før hadde alle forståelse for at ku, det må vi ha. Nå er det nok flere som heller mot det motsatte. Men jeg tror fortsatt at det er et flertall for å ha dyr på Skei. For det gror fort igjen uten beitedyr, sier Steine.

Opplevelsen med de skadde kyrne i sommer, har satt en støkk. Han vet ikke hva som kan være løsningen i framtida.

– Vi må ha forståelse for hverandre, og ha en god dialog. Informasjon er mye verdt. Og så må man passe seg, og bruke vett, sier han.

Steine mener det er særlig viktig å være ekstra forsiktig i møte med de store kyrne dersom man har med seg hund.

– Gå aldri inn i en kuflokk med hund, sier Steine.

  • I Lillehammer måtte en hytteutbygger restaurere en myr etter å ha gravd ulovlig. Her kan du lese mer.

Ble løpt ned av kyr

Fra hytteeiernes perspektiv er det mange som beskriver skremmende opplevelser i møte med de store dyra. Mange av diskusjonene om dette temaet går på Facebook-gruppa «Skeikampen», som har 4300 medlemmer.

En av dem som la ut en post om et voldsomt møte med ku, er Helge Sverre Vold. Vold er bosatt på Hamar, men har hytte på Skei.

Tidligere i september gikk han og kona tur på en gangveg i området. Da fikk de øye på en kuflokk et lite stykke unna.

Kona gikk foran, mens Vold gikk rundt tjue meter bak med en valp i bånd.

– Plutselig får jeg se at to av tre av ungoksene løper rett på kona. De treffer henne, og hun flyr opp i lufta og lander i en skråning. Oksen løp etter og kjørte hoven (klauven, journ.anm.) i låret hennes, forteller Vold.

Helge Sverre Vold

MÅTTE RØMME: Helge Sverre Vold og kona måtte rømme da en kuflokk gikk til angrep. Hunden Max var med, men Vold presiserer at kyrne ikke gikk mot den, og at den heller ikke på noe vis provoserte dyra. – De gikk rett mot kona, og ensa ikke hunden, sier han.

Foto: Helena Heimer Rognstad / NRK

Vold fikk ropt til kona at hun skulle komme seg på beina, og sammen fikk de tatt seg opp på veg. Der fikk de stoppa en bil som kom kjørende. Slik kom de seg trygt tilbake til hytta, men kona endte ifølge Vold opp med et stygt sår på beinet.

– Tenk hva som kunne skjedd hvis hun hadde landa med hodet først i skråningen, undrer Vold.

Han presiserer at valpen var rolig hele vegen, og at det ikke var den som provoserte fram angrepet fra kyrne. Dyrene virka heller ikke interessert i valpen, men gikk rett på kona som gikk et godt stykke foran, ifølge hytteeieren.

– Vi har ikke noe lyst til å reise på hytta igjen før dyra er samlet inn for vinteren, sier Vold.

  • Her er gårdbrukere tomme for vann til dyra sine og barnefamilier har ikke vann i krana:

Snakker om løsninger

Enhetsleder for teknisk drift i Gausdal kommune, Torbjørn Furuhaugen, skriver i en tekstmelding til NRK at de har kontakt med beitelagene for å snakke om løsninger.

– Områdene er regulert, og det er noe ulike regler for gjerding i ulike områder. Vi arbeider med å få ensartete regler for gjerding i hytteområdene, skriver han.

Samtidig skriver han at det ikke er alt kommunen kan løse gjennom reguleringsbestemmelser.

– Kommunen har informert på sin hjemmeside og i hyttemagasin om godt samspill i fjellet, inkludert om gjerding og beitedyr, og hva en gjør om en møter en kuflokk, sier han.

  • Det høres kanskje kuriøst ut, men i en ny studie hevdes det at «pottetrening» for kalver kan faktisk fungere som klimatiltak i landbruket. Les mer her.

– Hold god avstand

– Det viktigste når du møter storfe, spesielt på utmark, er å holde god avstand. Når jeg sier god avstand, så er ikke det fem eller ti meter. Du må gå en god runde rundt, så du ikke forstyrrer flokken.

Veterinær Anni Haavemoen i fjøset. Kyra spiser høy i bakgrunnen.

HOLD AVSTAND: – Stort sett er ammekua veldig snill og grei, og ofte kontaktsøkende. Men når mordyra i en sånn flokk føler seg trua, og føler at de må passe på kalvene sine så kan de bli pågående, og i verste fall gå til angrep, sier veterinær Annie Haavemoen.

Foto: Ådne Riis Hallås / NRK

Det sier veterinær Annie Haavemoen. Hun har hørt om flere situasjoner der folk har beveget seg for nære en kuflokk.

– Jeg har hørt om joggere som har valgt å passere en flokk ved å jogge i sikksakk mellom dyra. Det hadde jeg aldri gjort selv, uansett hvor godt jeg kjenner flokken.

– Jeg har også hørt om en far med barnevogn som dytta vogna foran seg for å flytte på dyra, slik at han kunne komme seg fram på en grusveg.

Haavemoen sier samtidig at det stort sett går veldig bra, men at det kan bli fatalt den dagen det ikke går bra.

– Det er veldig store dyr vi snakker om, og selv om de kan virke ganske treige og seige i bevegelsene er de utrolig raske hvis de først reagerer, sier hun.