– Jeg er ikke «harry» selv om jeg handler i Sverige

Christopher Bansemer er fra Magnor, et lite steinkast fra svenskegrensa.

En gang i måneden reiser han på handletur til nabolandet. På handlelista står blant annet melk, egg, pålegg, godis og brus.

Bansemer møter oss på grensa. Trafikken går jevnt og trutt over Magnormoen. Han har et erfarent blikk på grensehandlere.

– Se, den bilen er tung bak. Han har nok vært på handletur og kommer langveisfra. Er ute på skikkelig harryhandling vil nok noen si, smiler Bansemer.

– Preget av dårlig smak

Harryhandel er innarbeidet i norsk språk. Men det er et belastende uttrykk.

Store Norske Leksikon definerer harry som «preget av dårlig smak, udannet, provinsiell, usofistikert».

Bansemer er enig i at begrepet er stigmatiserende. For han er det ikke harry å handle i Sverige.

– Jeg handler i Sverige fordi jeg sparer mye penger på det, forklarer Bansemer.

Harry var overklassens begrep

Ingrid Kristine Hasund, som er språkforsker ved Universitetet i Agder, bekrefter at det er nedsettende å si at noen er harry.

Hun har forsket på uttrykket.

– Harry var et populært navn på begynnelsen av 1900-tallet. Etter hvert ble det spesielt mye brukt i lavere samfunnslag. Det er herfra uttrykket skriver seg, sier Hasund.

Ungdommer fra overklassen i Oslo tok begrepet harry i bruk som en nedsettende måte omtale personer som tilhørte arbeiderklassen.

– Det som er ukult og provinsielt endrer seg med tida, men det er fasinerende hvor seiglivet dette uttrykket har vært, fastslår Hasund.

Haslund sier at harry også kan bety ujålete, folkelig og jordnær, men leksikonet slår altså fast at utgangspunktet er nedsettende.

16 milliarder på grensehandel

Ved kontrollhallen til tollvesenet på Magnormoen er det kø når vi møter Christopher Bansemer.

Bommen ved Norges nest største grenseovergang er stengt. All trafikk må innom kontrollstasjonen.

Slik har det vært siden mars.

Flere områder i Sverige er fortsatt røde. Folk som drar dit har karanteneplikt.

– Du ser hvem som kommer langveis fra. Mange av bilene er tungt lastet. Vi som bor i nærheten handler ikke så mye om gangen. Vi tar turen oftere, sier Bansemer.

I fjor brukte nordmenn for 16,3 milliarder på grensehandel. Det viser tall fra hovedorganisasjonen Virke. Grensehandelen er doblet siden 2004 da målingene startet.

Når ble grensehandel harryhandel?

Det var Venstre-politiker Lars Sponheim som skapte liv til uttrykket harryhandel.

Sponheim var landbruksminister, og uttalte til avisa Dag og Tid i 2002 at han synes det var harry å ta på seg grilldressen og reise til Sverige og handle.

Siden da er uttrykket harryhandel blitt brukt flittig.

NRK har vært i kontakt med Sponheim, men han ønsker ikke å snakke om saken.

– Det er 20 år siden og jeg vil ikke kommentere det, sier han.

Men nordmenn lot seg ikke stoppe av harrystempelet de fikk.

I Sverige er det de siste årene blitt bygd større butikker og kjøpesentre. Grensehandelen har stadig økt.

Men mange føler skam. Så mye at de ikke vil stå fram om at de handler i Sverige. NRK har vært i kontakt med mange grensehandlere, men det var vanskelig å få dem i snakk.

– Svenskeskammen

NRKs søsterkanal SVT hadde også problemer med å folk i tale da de for noen uker siden laget sak om handlende nordmenn.

Nå med koronaviruset og at norske myndigheter fraråder folk å dra til Sverige hvis de ikke må, har gjort harryhandling ytterligere mer belastende.

– Det er den der svenskeskammen, den har blitt merkbar på norsk side. De vil ikke henges ut på sosiale medier for ha vært i Sverige og handlet, sier Tommy Johansson, butikksjef ved Maximat i Charlottenberg til SVT.

Christopher Bansemer skammer seg ikke.

Han fortsetter å handle i nabolandet, selv om han ikke tar turen like ofte nå som før.

– Når det er karanteneplikt reiser jeg ikke. Dessuten reiser jeg tidlig på morgenen eller seint på kvelden. Da er det ikke så mange der. Jeg følger smittevernregler og tar forholdsregler. Jeg føler meg verken harry eller at jeg bør skamme meg, fastslår Bansemer.