Hopp til innhold

Bedrifter må betale tilbake 32,5 millioner i korona-støtte

Finansminister Jan Tore Sanner mener likevel støtteordningen som skal redde norske bedrifter fungerer godt.

Finansminister Jan Tore Sanner

Finansminister Jan Tore Sanner mener det er uakseptabelt at noen forsøker å svindle til seg midler fra kompensasjonsordningen. Men han er godt fornøyd med praksisen rundt ordningen.

Foto: Ole Berg-Rusten

Denne uken fortalte NRK historien om mannen som hadde svindlet til seg nærmere 600.000 kroner i korona-støtte.

Mannen fikk det utbetalt gjennom kompensasjonsordningen som skal hjelpe bedrifter med sviktende inntekt under koronapandemien.

– Det er selvfølgelig helt uakseptabelt at noen forsøker å misbruke systemet, sier finansminister Jan Tore Sanner til NRK.

1660 vedtak om tilbakebetaling

Tall fra Skatteetaten viser at bedrifter i Norge må tilbakebetale 32,5 millioner kroner, etter at flere bedrifter har fått utbetalt for mye penger.

Foreløpig er kun én person anmeldt for å ha svindlet ordningen.

1660 bedrifter må betale tilbake penger. Noen fordi de ikke har hatt krav på støtte. Mens andre har trukket tilbake søknadene sine eller gjort endringer i søknadene.

Skatteetaten har fått inn en del av de 32,5 millionene som er utbetalt for mye. Det er 4,9 millioner kroner som er utestående tilbakebetalingskrav, av disse er 1,6 millioner gått over forfall.

Skatteetaten

Det er Skatteetaten som håndterer kompensasjonsordningen til bedrifter som har sviktende inntekter under korona-krisen.

Foto: Beate Riiser / NRK

– Alltid noen som prøver å lure en ordning

Selv om det er utbetalt flere titalls millioner kroner for mye i støtte, mener finansministeren at ordningen fungerer godt.

– Det vil alltid være noen som forsøker å misbruke en ordning. Men heldigvis så er hovedbildet at over 40.000 bedrifter har fått støtte, og de aller fleste opptrer også korrekt.

Kompensasjonsordningen ble opprettet som en nødhjelp til bedrifter som ble hardt rammet av koronakrisen. Sanner forteller at de ønsket å få penger raskt ut for å redde arbeidsplasser og bedrifter.

– For regjeringen har det vært avgjørende at vi reddet arbeidsplasser og bedrifter i denne fasen. Derfor har vi valgt en automatisert ordning for å få pengene raskt ut. Opplysningene sjekkes mot andre registre, det er etterkontroll hvor man må vise revisorerklæring, og det er en åpen ordning som gjør at pressen og andre også kan følge med hva bedrifter har søkt om og fått, forteller Sanner.

Selv om tall viser at det er utbetalt over 30 millioner kroner for mye i støtte, er det ikke aktuelt å stramme inn rundt praksisen av kompensasjonsordningen.

– Kompensasjonsordningen trappes nå ned og skal avsluttes i løpet av august. Den var midlertidig nødhjelp til bedrifter som var hardt rammet. Det at bedrifter blir tatt og etterforsket viser at systemet fungerer, sier finansministeren.

Umulig å avsløre all svindel i forkant

Prosjektleder for kompensasjonsordningen hos Skatteetaten, Odd Woxholt, forteller at søknadene om støtte behandles raskest mulig.

Odd Woxholt

Odd Woxholt, prosjektleder for kompensasjonsordningen, forteller at det er nærmest umulig med systemet de bruker, å avsløre alle svindelforsøkene forut for utbetaling.

Foto: Skatt øst

Han forteller at systemene de bruker ikke kan avsløre alle svindelforsøk i forkant av utbetaling.

– Det er et mål at mest mulig av behandlingen skal gå automatisk og bidra til å sikre raskest mulig korrekt utbetaling til flest mulig virksomheter. Det er etablert en rekke mekanismer for å hindre svindel og misbruk. Et kontrollnivå i forkant av utbetaling som skulle avverge alle forsøk på svindel ville ikke vært forenlig med dette formålet, sier Woxholt.

Han forteller at det er brukt mye ressurser på å kort tid få opp et system som skulle behandle søknadene om kompensasjon.

– Vi har brukt betydelige ressurser for å utarbeide ordningen på svært kort tid, herunder utvikle en teknisk løsning som gjør det mulig å håndtere søknader, fatte vedtak, saksbehandle og forestå utbetalinger til de næringsdrivende. Vi har også utviklet en innsynsløsning for å sikre transparens rundt ordningen. I tillegg kommer ressursbruken knyttet til etterkontroll.

Flere saker fra Innlandet