Handlingsplanen som har fått navnet «Modige, mangfoldige Hadeland» har som mål å forbedre inkludering av mennesker som bryter med normer for kjønn og seksualitet.
Planen er at det skal bli lettere å leve ut sin legning på bygda og arbeidet starter i barnehagene i Jevnaker, Gran og Lunner.
– Dette handler om holdningsarbeid og å få mer kompetanse. Vi vet at barn som ikke identifiserer seg med det kjønnet de er født med begynner å føle på det fra noen få års alder, sier barnehagefaglig rådgiver i Jevnaker, Malin Hansen Halvorsrud.
– Man skal ha bevissthet rundt hvordan man snakker til barn uten å være kjønnsstereotypiske. Vi putter fort barn i bås ut fra kjønn. Vi må se på hvordan vi henvender oss til barna, sier hun.
Kjønnene behandles ulikt
At barna blir behandlet ut fra kjønn fant Aud Torill Meland, førsteamanuensis ved Universitetet i Stavanger ut sammen med sine studenter i en studie av barnehager i høst.
– Jenter og gutter ble behandlet ulikt. Jenter fikk ofte kommentarer over hvor fine de var på håret, eller at de hadde en søt kjole, mens guttene fikk kommentarer på egenskaper. «Du som er så sterk og stor du klarer dette», sier Meland.
Hun mener at også oppmerksomheten mellom kjønnene var skjevt fordelt.
– Jentene måtte vente mer på tur, mens guttene fanget oppmerksomheten til personalet mer eller mindre umiddelbart.
Målet for handlingsplanen på Hadeland er å viske ut disse forskjellene.
– Dette gjelder en liten gruppe
Leder i Hamar KrF, Magne Rydland mener at dette "ikke er et problemfritt tiltak".
– Å legge til rette for at barn skal engasjeres i spørsmål om kjønnsidentitet kan også være problematisk. Som politiker kan jeg mene noe om ideologien, men må overlate den faglige siden til våre psykologer og andre fagfolk innenfor området, sier han.
– Likevel blir ofte ideologien styrende. Den gruppen barn som sliter med egen kjønnsidentitet er svært liten.
– Kan føre til identitetskrise
Han mener at identiteten i stor grad er knyttet til at man er gutt eller jente.
– Å problematisere dette i samvær med barn kan skape identitetskrise. Den handlingsplanen det refereres til fra Hadeland har gode hensikter, og jeg tror det ville være mer målrettet å gi all mulig hjelp til de barna som har problemer.
– Det er bedre å kurse voksne som arbeider med barn i barnehage og skole til å kunne se utfordringene og søke faglig hjelp, fremfor å involvere alle barn i denne problematikken, sier Rydland.