Nyttårsforsettene i år handler i stor grad om trening og kosthold. For barn og unge kan det bli for mye av det gode.
Vil ha mer tid med mor og far
Flere av landets største aviser lot nyttårsforsetter i form av slankeråd dominere forsidene de første dagene i 2013. En hverdag som i større og større grad er preget av kostholdsråd og trening, er realiteten for mange – også for barnefamilier.
– En del foreldre blir veldig stresset av at det hele tiden er fokus på hvordan man skal leve – hva man skal spise og hvor mye man skal trene. Jeg synes at man noen ganger kunne sagt til foreldre at nå er det bra nok, dere lever sunt nok. Kanskje dere heller skulle sette dere ned og snakke litt med barna deres, og bruke litt tid på det i stedet, sier lokallagsleder for helsesøstrene i Sykepleierforbundet i Oslo, Kristin Sofie Waldum.
Barn og unge forteller selv at de vil ha mer tid til å snakke med foreldre om andre ting enn mat og helse, ifølge Waldum.
– Savner elementære ting
– De etterlyser det å prate med mamma og pappa og ta en kopp kakao. Spis litt mer boller i sofaen! Sånne helt elementære, jordnære ting er det barna ønsker. Man kan jo tenke seg at hvis man alltid skal lage maten fra bunn, og så skal på trening, så rekker man jo ikke dette, sier Waldum.
Hun forteller at hun er motstander av et negativt blikk på mat og måltider – og at det bør være en positiv og hyggelig ting å samle familien til et måltid.
– Vi ser at barn og unge i dag snakker om mat på en måte de ikke gjorde før. Barn i enkelte miljøer er tidligere opptatt av hva som er sunt. Det å samles rundt et godt måltid mister noe av sjarmen når det blir for mye fokus på om det er bra for deg, hva det inneholder, om det er sunt eller ikke, eller hvor mye du må trene for å bli kvitt det du har spist.
Flere undervektige vest i Oslo
I Norge er overvekt generelt sett et økende problem hos barn og unge. Barnevektstudien fra Folkehelseinstituttet viser at det var 3 prosentpoeng flere tredjeklassinger med overvekt og fedme i 2010 enn i 2008.
Tallene fra 2012 er foreløpig ikke klare. Waldum bekrefter at overvektstendensene stemmer i det store og hele, men at mye tyder på at særlig Oslo som by er todelt.
– Helsesøstrene opplever at dette med overvekt stemmer godt overens med hvordan virkeligheten er i Oslo øst, sier hun.
På Oslos vestkant ser man derimot en helt annen trend. Helsesøstrene her opplever i større og større grad at barna er undervektige.
– På noen skoler på vestkanten ser man at overvekt er et nærmest ikke-eksisterende problem. Man ser at det er flere som ligger under vektkurven, og ikke over, sier Waldum.
Helsesøsteren understreker at det å være undervektig i seg selv ikke nødvendigvis er helseskadelig, men at hun likevel ønsker å se nærmere på undervekt hos de unge.
Oppleves belastende
– Undervekt hos barn og unge er noe det har vært lite snakk om, men helsesøstre har vært opptatt av å finne ut mer om dette og undersøke om det er grunn til bekymring, forklarer hun.
Lokallagslederen sier at det er for tidlig å si om undervekt hos barn henger sammen med foreldrenes livsstilsvalg.
– Vi ser en del foreldre som er veldig opptatt av å leve sunt, og at det samtidig er lite overvekt, som i og for seg er bra. Men så tenker vi samtidig at noen trekker dette for langt.
Hun understreker at det ofte er selve jaget etter en sunn livsstil som kan oppleves som en belastning.
– Bekymringen vår gjelder selve stresset både foreldre og barn beskriver rundt det å leve sunt, påpeker helsesøsteren.