– Det er ikke bare tull det vi snakker om, for her er den!
Steinar Hovland legger ikke skjul på sin store glede. Han er tidligere kulturrådgiver i Elverum kommune og en lokalhistorisk entusiast.
Hovland har vært helt sikker på at tunnelen fortsatt eksisterte. De har snakka om den lenge i mange år, men ikke alle har trodd på dem.
Nå har gravearbeidene etter en vannlekkasje bekreftet det historieinteresserte Elverumsinger har fortalt om.
– Det er bedre enn julekvelden og ganske mye annet, sier Hovland.
Lekte i gangene i barndommen
Det er Per Olai Stømner (72) fra Elverum som eier bygården.
Da han var ung pleide han å leke i en underjordisk tunnel. Det var på 1960-tallet.
Stømner husker at de krabbet langt inn i åsen i Elverum sentrum.
– Vi var ikke supertøffe, men vi krøp lenger og lenger inn i tunnelen hver gang.
Gravearbeidene har avdekket store, flate steinblokker. Dette har trolig vært tak og vegger.
Siden den gang har Stømner fortalt mange om minnene fra tunnelen. Det er ikke særlig mange som har trodd på ham.
Nå starter arbeidet med å kartlegge de skjulte gangene under Elverum.
Fylkesarkeolog i Innlandet, Kjetil Skaare har vært på stedet og undersøkt tunnelen.
– Dette er rett og slett helt fantastisk, sier han.
300-årig militærhistorie
Den underjordiske tunnelen ble bygget på 1680-tallet, samtidig som Christiansfjeld festning ble bygget på en høyde på østsiden av Glomma.
Christiansfjeld festning var et av flere forsvarsanlegg langs Glomma. Det skulle beskytte veien til Hedemarken mot svenske angrep.
Tunnelen ble trolig brukt som rømningsveg for soldater som skulle komme seg usett mellom Glomma og festningen.
Tunnelen er omtalt i militære arkiver i København. Men den er ikke beskrevet, forteller Ola Mørkhagen på Glomdalsmuseet.
Han har militærhistorie som sitt fagområde og er også veldig begeistret over funnet.
Fra de opprinnelige tegningene, da Christiansfjeld festning bare var tenkt som en skanse, er det angitt en forpostering i Galgebergparken.
– Man måtte ha en forpostering for å holde øye med at fienden ikke tok seg opp elva og besatte seg der, sier Mørkhagen.
Mørkhagen skulle gjerne visst akkurat hvor tunnelen gikk og om det er flere av dem.
– I Galgebergparken er det sannsynligvis flere tunneler. Vi vet om et sted som er tettet igjen.
Hell i uhell
Med funnet av 300 år gammel militærhistorie kom det noe godt ut av vannlekkasjen.
Tunnelen som Stømner lekte i som barn kom til syne under reperasjonen - hell i uhell. Nå er han spent på hva som avdekkes når tunnelen undersøkes nærmere.
– Det er jo spennende, om det var virkelig en rømningsvei eller om man skulle ta svenskene fra baksiden hvis de kom, avslutter han.