19 mennesker, 13 kvinner og 6 menn, mistet livet da to tog kolliderte og tok fyr på Rørosbanen.
Tragedien var et faktum klokka 13.12.35 den 4. januar 2000. Men det tok tid før omfanget av ulykken ble avdekket i all sin grufullhet.
Se hele sendinga i NRK Østnytt denne dagen:
Nabo hørte smell
Nordgående tog var på vei fra Hamar til Rena. Det var 11 personer om bord. Sørgående tog skulle fra Trondheim til Hamar og hadde 75 personer om bord.
Togene kjørte i henholdsvis 90 og 80 kilometer i timen da de braket sammen ved Åsta stasjon, mellom Rena og Elverum.
En nabo hørte smellet og så røyk. Han ringte nødnummeret et og et halvt minutt etter kollisjonen.
I de første minuttene klarte mange av passasjerene å komme seg ut ved egen hjelp, blant annet åtte engelskmenn som hadde vært på skiferie. De klarte å hjelpe minst to andre ut før redningsmannskapene kom.
Også andre passasjerer hjalp til før brannen tok overhånd.
Jeanette Haug var en av dem som kom seg ut:
Jeanette Haug var passasjer på det ene ulykkestoget.
Brannen
Mange døde i selve kollisjonen, mens flere overlevende ble sittende fastklemt og brant inne.
Lokomotivene ble satt i eksplosjonsartet brann umiddelbart etter kollisjonen og deretter spredte brannen seg fra vogn til vogn.
I den fremste vognen i det sørgående toget ble situasjonen for de overlevende fort kritisk. Passasjerene som hjalp til, måtte gi seg på grunn av kraftig røyk og varme.
Til sammen 4.500 liter diesel lekket ut etter kollisjonen og gjorde brannen heftig og vanskelig å slukke.
Måtte gi opp alle, unntatt en
Da brannmannskapene kom et drøyt kvarter etterpå, ble all innsats konsentrert om å beskytte de overlevende som satt fastklemt.
Men brannen lot seg ikke bekjempe og til slutt måtte brannfolkene gi opp alle, unntatt en. En kvinnelig passasjer satt mer beskyttet enn de andre og alle ressursene ble satt inn på å redde henne.
Mens redningsmannskapene jobbet fikk hun selv en brannslange for å holde flammene unna seg.
Men hun satt vanskelig til og arbeidet tok tid. Først nesten fire timer etter ulykken, klokka 17.00 ble hun frigjort. Og hun var bare lettere skadet.
Se møtet hennes med redningsmennene et år etterpå:
Bente Larsen var den siste som ble reddet ut av det brennende toget.
Minnegudstjenesten
I det nordgående toget omkom 8 av de 11 som var ombord. I det sørgående toget omkom 11 personer. Alle de døde i det sørgående toget satt i den fremste vognen.
Dette var ulykken som ikke skulle kunne skje, men som skjedde likevel.
Åstaulykken er en av de verste togulykkene i Norge noensinne.
Stella Bjørnstad fra Tynset mistet sønnen sin. Hun visste at han var med toget og ventet og ventet på å høre fra ham. Men ettersom tiden gikk, innså hun at hennes sønn var blant de omkomne. Den samme erkjennelsen fikk så alt for mange andre denne dagen.
Til minnegudstjenesten på Rena i Åmot kom også Kongeparet.
Minnegudstjeneste etter Åsta-ulykken
Sikkerheten for dårlig
I etterkant fikk NSB og Jernbaneverket kritikk for mangler og svakheter ved sikkerheten.
Undersøkelseskommisjonen som ble nedsatt, konkluderte med at den direkte årsaken til ulykken var feil på signalanlegget eller en menneskelig feilhandling.
Det igjen mener kommisjonen skyldes mangler rundt sikkerhetstenkningen og sikkerhetsstyringen.
Les mer her:
Rapport konkluderer med at sikkerheten var for dårlig.
