– Storgata i Lillehammer har ein veldig homogen og fin arkitektur, og dette huset er jo eitt av dei første som vart bygd etter at byen vart grunnlagd. Nettopp derfor er det både viktig og rett å ta vare på dette bymiljøet innanfor same utrykk som det har hatt tidlegare.
Gaute Brochmann har brei erfaring som kritikar, skribent og journalist, og har tidlegare vore redaktør for bransjebladet Arkitektnytt. Frå heimekontoret i Lillehammer jobbar den arkitektutdanna skribenten mellom anna som kunstkritikkar i Morgenbladet.
– Det verste som kan skje er ei halvvegs løysing der ein byggjer opp noko nytt som liknar litt på det gamle, utan å ta seg tid eller bruke ressursar for å få det verkeleg bra. Då er det betre å byggje opp igjen slik det var.
Støttar fylkeskonservatoren
Dermed gjev arkitekturkritikaren full støtte til fylkeskonservator Espen Finstad som mandag gav utrykk for sitt syn på saka. Nærast før røyken hadde lagt seg etter brannen natt til søndag argumenterte Finstad for full gjenoppbygging av det øydelagde huset:
– Vi er innstilt på at bygningsmiljøet må rekonstruerast slik at Storgata blir slik ho har vore tidlegare. Vi vil at gågata i Lillehammer, som vart verdskjent under OL i 1994, skal framstå som inntakt også i framtida, sa Finstad då.
Les også:
Må byggje nytt
Peter Butenschøn, arkitekt og tidlegare rektor ved Kunsthøgskolen i Oslo, leia i si tid arbeidet med byplanen før OL i Lillehammer. Han har eit stikk motsatt syn på korleis ein bør byggje på branntomta:
– Poenget er nettopp at det ikkje bør byggjast kloss likt slik det var tidlegare, seier han.
Butenschøn meinar at ei kvar tid bør snakke med sitt eige språk, og ikkje kopiere fortida.
– Vi må skrive våre bøker og lage vår musikk, og ikkje drive å lage musikk slik Mozart gjorde. På same måte må arkitekturen tilhøyre samtida.
Butenschøn meinar at eit nybygg likevel må ta omsyn til den arkitekturen som er der frå før i forhold til takvinklar, høgde og volum.
For kostbart å byggje nytt
Gaute Brochmann trur det blir for dyrt å byggje eit heilt nytt bygg på branntomta. For skal ein gjere det, må ein hente inn topp arkitektar som kan jobbe hardt og lenge med potensielt kostbare og teknisk krevjande løysingar, meinar han.
– Det er lett å havne mellom to stolar dersom ein byggjer nytt utan å bruke dei ressursane som skal til for å få det verkeleg bra. Då kan vi fort ein ende opp med eit nytt bygg som liknar litt på det gamle, og det blir sjeldan bra. Det har vi fleire døme på frå før, både i Storgata i Lillehammer og i andre historiske bymiljø.
Det var natt til søndag at det braut ut brann i det verneverdige bygget. Ei kvinne i 20-åra er sikta for å ha tent på: