Anker skjæredommen til lagmannsretten

Henry Aaseths forsvarer, advokat Jørn Mejdell Jakobsen, forklarer hvorfor.

– Han mener han har gjort noe som har blitt gjort «i alle år», nemlig å ta livet av ei skjære for å virke avskrekkende på resten av skjæreflokken. Og han syns det er meningsløst at han skal ha en dom som innebærer en bot så høy i forhold til noe som egentlig «alle gjør» og som jeg føler at han har folkeopinionen helt åpenbart med seg på.

Henry Aaseth leverte inn sin anke i dag og så vil Jørn Mejdell Jakobsen jobbe videre med å begrunne hvorfor lagmannsretten bør behandle saken.

• I retten etter å ha drept skjære

Drepte skjære med rottefelle

Bakgrunnen for saken er at Henry Aaseth ble lei av at skjærene spiste av jordbærene i hagen hans. Han satte ut en rottefelle som så drepte en skjære. Dette var det noen som så, og vedkommende anmeldte Aaseth til politiet.

Aaseth ble først ilagt en bot på 15.000 kroner, men nektet å betale. Dermed økte boten til 18.000 kroner og saken endte i Sør-Østerdal tingrett.

• Skjærefelling ender i retten

Der ble Elverums-mannen dømt til å betale en bot på 10.000 kroner, samt 3000 kroner i saksomkostninger. Det var 8000 kroner mindre enn påstanden fra aktor.

• Skjærefelling endte med bot på flere tusen kroner

Mener han ikke skal straffes

Men for Henry Aaseth betyr det lite at boten ble litt lavere enn den han først ble ilagt. Han mener han ikke skal dømmes for dette i det hele tatt.

– Vi anker over skyldspørsmålet og subsidiært over straffeutmålingen, altså botens størrelse, sier advokat Mejdell Jakobsen.

De mener også at Aaseth ikke skulle blitt dømt til å betale saksomkostninger så lenge tingretten idømte en lavere bot enn det aktor ba om.

Ikke sikkert anken godtas

Aktor, politiadvokat Henning Klauseie sier det aldri har vært aktuelt for påtalemyndigheten å anke dommen.

– Jeg synes dommen fra tingretten var grundig og at de behandlet alle relevante momenter, så vi kan leve med den dommen, sier Klauseie.

Det er ikke noen automatikk i at en slik anke slipper gjennom til behandling i lagmannsretten. Det sier både advokat Jørn Mejdell Jakobsen og aktor Henning Klauseie.

– Det er et ekstra trangt nåløye i lagmannsretten når det er snakk om en bot. Da må det være særlige grunner, sier Klauseie.