Akuttinnlagt 32 ganger – nå er Jenny frisk

– Jeg har ikke trang til å skade meg mer, sier Jenny.

Vi treffer henne på 18-årsdagen hennes. Hun feirer også at det 100 dager siden siste selvskading.

Borte er også trangen til å ta sitt eget liv. Det takker hun DBT for. DBT betyr Dialektisk atferdsterapi, en liten revolusjon innen psykiatrien.

– Trodde jeg kom til å være sjuk for alltid

Jenny fikk trøbbel i 12–13 årsalderen. Angst og depresjon ble til kronisk håpløshet.

– Jeg trodde at jeg kom til å være sjuk for alltid. Og da tenkte jeg at dette orker jeg ikke. Men så ville jeg egentlig ikke dø. Jeg ville få det bedre, jeg trodde bare at det ikke var mulig.

Derfor var hun nær ved å ta sitt eget liv flere ganger. Inntil DBT-metoden begynte å virke.

– Jeg føler at hvis jeg ikke hadde fått tilbud om DBT så er jeg ikke så sikker på at jeg hadde levd i dag, sier Jenny.

• Se TV-innslaget om Jenny her.

Krever mer av pasienten

DBT er en behandlingsmetode som krever langt mer av pasienten enn i vanlig samtaleterapi. Den store forskjellen er konkret ferdighetstrening alene og i grupper og at pasienten kan ringe behandleren i krisesituasjoner.

Ett eksempel: Jenny ville ta sitt eget liv. Hun ringte i stedet behandleren sin, klinisk barnevernspedagog Ellen Rasmussen, teamleder i DBT, Innlandet.

– Snu deg, Jenny. Ta ett skritt i motsatt retning. Jeg følger deg hjem.

Poenget er å regulere følelsesmessig ubalanse med praktiske ferdigheter og konkrete verktøy.

– Du skal være ganske, ganske syk hvis du ikke skal være i stand til å ta ansvar for noe i livet ditt. Jo mer ansvar jeg fikk jo bedre fikk jeg det. Vanlig samtaleterapi på institusjon krever ingen ting. Og du blir ikke bedre av å holde deg unna virkeligheten og alt som er vondt og vanskelig.

Opplevde at innleggelser gjorde vondt verre

Ellen Rasmussen har jobbet med ungdomspsykiatri i mange år. Ofte opplevde hun at akuttinnleggelser på psykiatriske institusjoner gjorde vondt verre.

I sin fortvilelse begynte Ellen å lete. Hun fant fram til DBT-behandlingen som viste seg å være langt mer effektiv enn noe hun før hadde jobbet med. Studier i Norge viser at 80 prosent av pasienter med selvskading fikk effektiv hjelp av 19 uker med DBT-behandling.

Forsker på behandlingsmetoden

Det er tall fra forskningen til Anita Johanna Tørmoen som har tatt doktorgrad i DBT-behandlingen. Tørmoen er terapeut og forsker ved Nasjonalt senter for selvmordsforskning og – forebygging (NSSF) ved Universitetet i Oslo.

– Ungdommene rapporterte mindre selvskading og reduksjon av selvmordstanker, og færre depressive symptomer etter behandling med DBT, sier Tørmoen om resultatene i sin studie, den første i sitt slag i verden.

– Som terapeut og forsker er jeg særlig begeistret for hvordan DBT gir optimisme, håp, og vektlegger medfølelse overfor en pasientgruppe som mange synes det er vanskelig å hjelpe, sier Anita Johanna Tørmoen.

– En metode som hjelper pasientene

Gunn Gotland Bakke i Sykehuset Innlandet, som har hatt den største satsingen på DBT-behandling i landet så langt, sier: – Vi har fått en metode som faktisk hjelper pasientene på en helt ny måte.

Jenny går nå på dramalinja ved Stange videregående skole. Hun har lyst til å jobbe med teater i framtida.

– Identiteten min var liksom at «Jenny er syk». Jeg har ikke lyst til å være hun syke lenger. Jeg har lyst til mange andre ting.