– Jeg trodde ikke livet skulle bli annet enn slit. Helt til jeg kom hit. Da skjønte jeg at det går an å få hjelp. Og at en er ikke alene.
«Cecilie» er blitt 31 år når hun møter NRK på senter for utsatte for seksuelle overgrep (Nok.) i Gjøvik.
Hun oppsøkte senteret etter at hun møtte veggen for rundt fire år siden.
– Da var livet vanskelig å leve. Rett og slett.
Problemet er at sentrene, som det er rundt 15 av i Norge, sliter økonomisk.
Daglig leder Guro Hesselberg på Gjøvik forteller om en stadig utfordring med å sikre daglig drift. Hun tør ikke ansette nye folk, og frykter å måtte sette opp venteliste for alle som ønsker hjelp.
– Kan ikke se for meg at jeg ikke skal være her
«Cecilie» har brukt senteret på Gjøvik i flere år. Det samme har «Lydia». De to møttes i en skrivegruppe ved senteret for et par år siden.
NRK har endret navnene deres fordi de ikke ønsker å stå fram med navn. Begge forteller om avgjørende hjelp fra senteret.
– Jeg bestemte meg for at jeg skulle komme én gang, og så skulle jeg aldri komme tilbake. Og det er vel snart fire år siden. Jeg kan ikke se for meg at jeg ikke skal være her, sier «Cecilie».
SAMTALER: Sara Elisabeth Burell i samtale med «Cecilie» og «Lydia». De snakker om hvordan overgrepene påvirker livet. Angst, relasjoner og seksualitet er vanlige temaer på Nok. Gjøvik.
Foto: Astrid Gerdts / NRKTidligere hadde hun ikke fortalt noen om det hun har delt med de ansatte på Nok.
– Du føler du har stanget i en vegg i mange år. Og så plutselig åpner døren seg, her kan du få være. Så lenge du vil.
Hun tror det kunne gjort en forskjell hvis hun hadde fått besøk av senteret da hun var yngre, i klasserommet.
– Jeg skjønte ikke selv hvor ille det var.
SKRIVEGRUPPE: Det finnes selvhjelpsgrupper på senteret. I dag er det en skrivegruppe og en malegruppe. «Cecilie» og «Lydia» møttes i skrivegruppen.
Foto: Astrid Gerdts / NRK«Lydia» (40) er litt eldre, og har i mange år hatt oppfølging innenfor psykiatrien. Hun kom i kontakt med senteret for to år siden.
Det var avgjørende:
– Jeg har egentlig i mange år vært klar til «å takke for meg». Og hvis det ikke finnes noe som kan hjelpe, så er det jo ikke noe vits i å «dra det ut».
Daglig leder: Tør ikke ansette flere
Det er 15 slike sentre i Norge. De tilbyr lavterskelhjelp for overgrepsutsatte og deres pårørende. Hjelpen er gratis, og man trenger ikke henvisning fra lege.
Men selv om sentrene kan vise til gode resultater for brukerne, oppleves den økonomiske rammen som usikker. I 2020 ble senteret i Alta lagt ned.
– De fleste av de femten Nok.-sentrene i landet opplever at finansieringsordningen ikke er god nok. De trenger mer stabilitet og forutsigbarhet fra år til år. I tillegg ser vi at de reelle utgiftene ikke blir dekket i år, sier Ingvild Hestad Torkelsen, daglig leder i Nok. Norge.
Hun legger til at den ekstra bevilgningen som kom over statsbudsjettet, ikke speiler sentrenes bevilgning, slik finansieringsordningen er i dag.
En prosess med å endre finansieringen av sentrene startet i 2017. I vår kom svaret fra barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp) – de ønsker ikke endring.
BRUKER TID PÅ PENGER: – Det som ligger i oppdraget vårt, er å hjelpe de som allerede er utsatt. Og når det brukertallet har gått markant opp de siste årene, så har vi ikke lenger den tiden til forebyggende oppdrag som vi hadde, sier daglig leder Guro Hesselberg.
Foto: Astrid Gerdts / NRKUtgiftene stiger raskere enn inntektene
Daglig leder ved senteret på Gjøvik, Guro Hesselberg, sier at hun hadde håpet på en mer forutsigbar løsning.
Hun forteller at utgiftene stiger raskere enn inntektene.
– Jeg kan jo ikke ansette mennesker for å være her i to eller tre måneder, sier hun.
Nylig sluttet en av de ansatte. Men Hesselberg tør ikke å ansette noen.
– Jeg har hele tiden ventet på mer forutsigbare løsninger fra fylkeskommunen, og svar fra staten på om de vil legge om ordningen.
Men, det ønsker altså ikke Toppe og co.
IKKE ENDRINGER: Regjeringen vil ikke gjøre endringer i finansieringsmodellen, forteller barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp).
Foto: Jon P Petrusson / NRK– Regjeringen har veid de ulike hensynene mot hverandre og konkludert med at vi ikke vil gjøre endringer i finansieringsmodell nå, sier barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp) til NRK.
Les hele svaret fra Toppe her:
Dette mener fylkespolitikerne om finansieringen av tilbudet:
Iselin Vistebakken, andrekandidat Innlandet Arbeiderparti
– Tilskuddet fra fylkeskommunen til senterne gis ved konkrete søknader, ikke som budsjettbevilgninger. Vi vil gjerne være med på å støtte opp om det viktige arbeidet som skjer i regi av sentrene, og vårt samarbeid må knytte seg til konkrete søknader og konkrete prosjekter. Samtidig er det staten ved Bufdir som har de største midlene til drift av sentrene, samt kommunene som har driftsavtaler med NOK-senterne. Det er kommunene som har hovedansvaret for de tjenestene som NOK-senterne tilbyr god kompetanse på. Den ordinære driften må derfor basere seg på den typen avtaler, mens Innlandet Arbeiderparti gjerne er med på å støtte opp om konkrete prosjekter og arbeid overfor de ansvarsoppgavene fylkeskommunen har - for eksempel rettet mot elever i videregående skole.
Hanne Alstrup Velure, førstekandidat Innlandet Høyre
– Engasjerte og aktive styremedlemmer i NOK har kontaktet oss omkring problemstillingen. Psykisk uhelse med bakenforliggende årsaker av ulike slag, rus og doping er høyt på agendaen i Innlandet Høyre. Ikke minst som skoleeier er det svært viktig at vi er vårt ansvar bevisst.
– Jeg vet at arbeidet som NOK gjør på skolene er svært viktig i forhold til å forebygge seksuelle overgrep i forbindelse med russefeiringen. Det er svært viktig at unge og deres foreldre kan føle seg trygge på at skoleeier gjør sitt ytterste for være i forkant av uønsket atferd.
– Det gis nå en marginal støtte som att på til er redusert de senere årene og som jeg ikke mener står i forhold til arbeidet og de ringvirkninger dette gir.
Truls Gihlemoen, førstekandidat FrP Innlandet
– NOK-sentrene er et svært viktig supplement til det offentlige hjelpeapparatet, og et tilbud det er lav terskel for å benytte seg av. For FrP er det viktig å opprettholde dette gode tilbudet. Vi har ved flere anledninger foreslått både å opprettholde og øke støtten. Vi kommer også i kommende periode aktivt til å gå inn for en støtte som sikrer videre drift av NOK-sentrene i Innlandet, deres betydelige arbeid mot incest og seksuelle overgrep og støtte til bearbeidelse av opplevelser i forbindelse med dette.
Johannes Christian Wahl Gran, førstekandidat Miljøpartiet De Grønne
– Vi i MDG er svært takknemlige for innsatsen disse sentrene gjør og støtten dem tilbyr for mennesker i svært sårbare situasjoner. Det er uholdbart at et slikt viktig tilbud skal svekkes som følge av manglende offentlig finansiering enten det er helseforetakene, kommunene eller fylkeskommunen. Derfor har vi i MDG programfestet at vi vil sikrestøttesentre og andre regionale hjelpetilbud for ofre av seksuelle overgrep. Vi forventer at slike tiltak og tilbud har en bred politisk støtte også i Innlandet fylkesting etter valget.
Ketil Kjenseth, førstekandidat Innlandet Venstre
– Dette er mennesker på det mest sårbare i livet. De trenger en helsetjeneste og et spisset faglig miljø som er der for dem, sier Kjenseth.
– Fagmiljøet er lite og må heller styrkes, for å møte stadig flere som tørr å banke på døra og be om hjelp.
Han nevner at det samme gjelder for øvrig tannhelsetjenesten. De er gjerne blant første som ser indikasjoner på overgrep. Flere regioner i Innlandet trenger økt støtte og rekruttering til tannhelsetjenesten (som er fylkeskommunal), sier han.
Anne Lise Fredlund, førstekandidat Innlandet SV
– NOK-sentrene er kjempeviktige og bør styrkes. NOK-sentrene avlaster både spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten - det bør være et spleiselag mellom kommuner, fylkeskommunen og staten. Regjeringen kommer med en ny opptrappingsplan mot vold og overgrep i høst. NOK-sentrene bør være en helt sentral del av denne planen, og finansiering av arbeidet må følge med.
Oluf Maurud, førstekandidat Innlandet KrF
– Vi ønsker absolutt ikke at disse sentrene blir lagt ned så vi skal gjøre det vi kan for at det ikke skjer, men jobbe videre for at disse sentrene på sikt skal komme inn på statsbudsjettet.
Svein Ørsnes, førstekandidat Rødt Innlandet
– Rødt mener at dette er veldig viktige sentre å opprettholde. Om vi får spørsmål om det i forbindelse med budsjettet til fylkeskommunen vil vi være med på å øke det bidraget i tråd med prisøkningen i hvert fall, også må vi se på om kommunene stiller opp. Hvis det er sånn at det er kommunene som svikter, er det naturlig at vi vurderer om fylkeskommunen kan bidra med enda mer.
Aud Hove, førstekandidat Senterpartiet Innlandet
– Vi kan ikke drive «saksbehandling» uten at vi både har en dialog og må se det opp mot midler vi kan disponere.
Frykter venteliste
I fjor hadde senteret på Gjøvik 146 personer innom. I år er tallet oppe i 126 bare i første halvår.
– Vi lurer på om vi må opprette en venteliste. Og det har vi aldri gjort før. Det har vi ikke lyst på, sier Hesselberg.
Hun frykter konsekvensene av en venteliste. Det kan lang ventetid på hjelp.
Noen bruker senteret i flere år. Og for dem er tid og forutsigbarhet viktig, ifølge Hesselberg.
– Ganske mange har jo med seg dette med skyld og skam, og vanskelige relasjoner, som gjør at vi bruker mye tid bare for å sørge for denne relasjonen.
Tror det kan stå mellom liv og død
Om tilbudet blir redusert, er «Cecilie» og «Lydia» bekymret.
– Det kan jo sikkert gå med noen liv, sier «Lydia».
– Du tenker det er et spørsmål om liv og død?
– Ja. På ett eller annet tidspunkt.
TRENGER SENTERET: «Lydia» (40) sier hun trenger oppfølgingen fra Nok.-senteret på Gjøvik. Hun håper på bedre økonomi for hjelpetilbudet.
Foto: Astrid Gerdts / NRK– Jeg blir møtt med en respekt jeg kun har sett hos et fåtall i mine år innenfor psykiatrien, og i hvert fall aldri har gitt meg selv.
«Cecilie» sier det er viktig for henne å være her.
– Det er rart å gå fra å ikke ville komme, til å ikke ville reise igjen. Selv om det er tungt, så er det liksom godt samtidig.
