Hopp til innhold

– Regjeringen subsidierer økt skredfare

Regjeringen vil bruke 350 millioner kroner på flom- og skredsikring til neste år. Samtidig subsidieres hogst av skog i skredområder. Miljøforkjempere kaller satsingen for elendig naturpolitikk.

NVE på befaring etter flommen 2013

NVE på befaring etter flommen i Gudbrandsdalen i 2013.

Foto: Lars Erik Skrefsrud / NRK

CO₂ i atmosfæren
425,4 ppm
1,5-gradersmålet
+1,13 °C
Les mer  om klima

Skadeomfanget ved flom og skred ventes å øke de neste årene på grunn av klimaendringer. Derfor var det en fornøyd olje- og energiminister som kunne meddele at posten på statsbudsjettet økes med 40 millioner kroner i 2017.

– Vi har flere ganger de siste årene opplevd hvilke utfordringer flom og skred kan medføre, sa olje- og energiminister Tord Lien til NTB i forrige uke.

Statsbudsjettet viser at sikringstiltak i Oppland vil bli prioritert i 2017. Dette gjelder blant annet i Nord-Fron og i Sel kommuner.

Men ikke alle ser med blide øyne på regjeringens opptrapping.

Christian Steel er biolog i Sabima

Christian Steel i Sabima er ikke fornøyd med regjeringens

Foto: SABIMA

– Sikringen har feil fokus

Miljøorganisasjonen Sabima mener flom- og skredsikringen slår feil ut, ettersom det samtidig gis subsidier til hogst i bratt terreng.

– Gammel skog i bratt terreng beskytter mot skred og er i tillegg full av utrydningstruede arter. Allikevel subsidieres hogsten med flere millioner kroner i året. Det er elendig natur- og klimatilpasningspolitikk, sier generalsekretær i Sabima, Christian Steel.

Siden 2010 er det gitt 51,8 millioner kroner til taubanedrift og det er i Oppland det avvirkes mest. Tall fra Landbruksdirektoratet viser at det har blitt hogget mer enn 28 kvadratkilometer skog i bratt terreng på landsbasis siden 2005.

– Det har to ganger på oppdrag fra regjeringen blitt utredet hvilke grønne skatteordninger som er miljøfiendtlige. Begge ganger fikk subsidiene til hogst i bratt terreng kritikk ettersom de øker tapet av biologisk mangfold. Det er også kjent at skredfaren øker stort, sier Steel.

Landbruksminister Jon Georg Dale

Landbruksminister Jon Georg Dale vil satse på skognæringa.

Foto: Tore Ellingseter / NRK

Opprettholder subsidiene

Til tross for kritikken - midlene til taubanedrift videreføres. Landbruksminister Jon Georg Dale er ikke enig i at regjeringens forskjellige tiltak slår hverandre ihjel.

– Skogbruksloven og tilhørende forskrifter setter krav om at det skal tas hensyn til miljøverdier ved utføring av skogbrukstiltak. Skogbruket har et selvstendig ansvar i å forebygge naturskade, sier landbruksministeren.

At hogst av gammel skog i bratt terreng er sett på som miljøfiendtlig er heller ikke kritikk han er villig til å møte.

– Regjeringen ønsker å legge til rette for økt verdiskaping fra skogen. Mer hogst, planting og aktivt stell av skogen, sammen med økt bruk av fornybare produkter fra trevirke har positive klimagevinster.

– Ansvarlig skogbruk

Erik Lahnstein i Skogeierforbundet mener skognæringa tar rasfaren på alvor ved at de tilpasser hogsten etter forholdene. Dermed minimeres faren for risikodrift i rasutsatte områder, mener han.

– Vi skal drive et ansvarlig skogbruk og avpasser avvirkningen i områder med høy rasfare. I tillegg har vi gjennom vår egen miljøsertifisering lagt inn krav om å innhente informasjon om skredfare. Er skredfaren stor, vil det ikke bli hogget, med de konsekvensene det har for grunneieren.

Steinras Kvam

Slike syn vil er det miljøvernerne frykter. Her fra et steinras i Kvam tidligere i år.

Foto: Fredrik Weikle

Flere saker fra Innlandet