Hopp til innhold

Forlot Norge etter trusler og hets – nå er hun årets Peer Gynt

GÅLÅ (NRK): – Peer Gynt-prisen gjør det mulig for meg å oppnå mer i kampen for minoritetskvinner, sier norsk-pakistanske Deeyah Khan.

Intervju med Khan

STOLT OVER Å VÆRE NORSK: Deeyah Khan mottok Peer Gynt-prisen på Amfitateret på Gålå i dag.

Khan (39) forlot Norge som 17-åring etter å ha blitt utsatt for omfattende hets og trusler fra konservative muslimske miljøer i Oslo, etter at hun hadde slått gjennom som popartist. Khan er nå bosatt i London, og har fått en rekke priser for filmer og sitt engasjement for ytringsfrihet.

Ydmyk over prisen

– Jeg er stolt over å være det første barn av innvandrere fra Pakistan som får Peer Gynt-prisen! Når jeg ser hvem som har fått prisen før meg, blir jeg ydmyk og takknemlig, sier hun.

– I statuttene heter det blant annet at prisen gis til en som har gjort Norges navn kjent i utlandet?

– Ja, jeg er stolt over å være norsk når jeg presenterer mitt budskap i internasjonale fora, sier Khan.

– Hvor store endringer har skjedd i Norge på dette feltet etter at du flyttet?

– Jeg har jo ikke så mange personlige erfaringer i og med at jeg har bodd i London, men jeg har et klart inntrykk av at det er blitt mye bedre. Det er blitt mange flere mørkhudede kvinner i offentligheten i Norge, sier prisvinneren.

Startet nettsted for minoritetskvinner

For noen måneder siden startet hun et nettsted med navnet Fuuse , der hensikten er å gi muslimske minoritetskvinner en stemme.

– Daglig leder av nettstedet er en norsk-pakistansk kvinne, og flere av skribentene er norske. Dette er jeg så stolt over. Det er så mange talentfulle kvinner vi får bidrag fra, for eksempel fra Saudi-Arabia og Pakistan, forteller 39-åringen.

– Hvilket forhold har du til Henrik Ibsen?

– Ibsen er en viktig del av min barndom, det samme gjelder Peer Gynt.

– Jeg var redd i mange år

Hun forteller at det var en dramatisk opplevelse å måtte flytte til London som 17-åring. Det tok lang tid å bearbeide alle inntrykkene, men hun sier at dette har gjort henne sterkere.

– Det var skremmende med alle truslene og trakasseringen. I mange år var jeg veldig redd. Men jeg klarte å mobilisere krefter til å møte dette.

– Blir det flere filmer?

– Ja, jeg satser på det. Og det blir dokumentarfilmer om hvordan det er å være minoritetskvinne og vokse opp i et vestlig samfunn.

Flere saker fra Innlandet