Håper «supermøkk« kan bli gull for bonden og miljøet

LØTEN (NRK): Forskningsrådet har så stor tro på ny møkkmaskin at de bevilger 15 millioner kroner.

GRISEHELDIG: Gjødselmaskinen kan gjøre møkk gull verdt.

GRISEHELDIG: Gjødselmaskinen kan gjøre møkk gull verdt.

Foto: Viktoria Hellem-Hansen / NRK

– Denne løsningen har potensial til å redusere klimautslipp fra landbruk over hele kloden, samtidig som bonden får en bedre hverdag.

Det sier Kåre Gunnar Fløystad fra gründerbedriften N2-applied. De har laget en maskin som skal gjenvinne dyremøkk om til gjødsel. Maskinen skal produsere et mer miljøvennlig alternativ sammenliknet med kunstgjødselen, samtidig som den ikke skal koste mer enn en traktor.

– Bønder må stadig kjøpe inn fossilprodusert kunstgjødsel for å erstatte husdyrgjødselen. Med vår maskin kan bonden produsere egen gjødsel, sier han.

Maskinen fordobler mengden nitrogen i møkka. Nitrogen er det viktigste næringsstoffet for alt som vokser. Dermed blir møkka gjort om til en «supermøkk".

Kåre Gunnar Fløystad.

POSITIV: Kåre Gunnar Fløystad har stor tro på gjødselmaskinen.

Foto: N2-Applied

Vi har gjort flere feltforsøk allerede, som viser at vi klarer å øke avlingsnivået betraktelig, samtidig som utslippene er redusert. Men når man jobber med naturen så holder det ikke at man har vist at det gir større avling ett sted én gang. Vi må vise at det funker flere forskjellige steder i ulik jord, vær og vekst.

Norges forskningsråd har valgt å bevilge 15 millioner kroner til utviklingen av maskinen.

N2-applied skal nå, i samarbeid med Høgskolen i Innlandet og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), teste gjødselmaskinen ved flere gårder i Norge. En av bøndene som får prøve seg er Tore Sætren fra Løten.

Bondens gull

Sætren vil snart få installert gjødselmaskinen i fjøset på gården sin. Han er foreløpig ikke helt overbevist om at maskinen vil gjøre møkka om til «brunt gull».

– Det som er spennende er hva slags teknologi det er, hvor dyrt det er og hvor vedlikeholdsfritt det er. Jeg roper ikke «halleluja» med en gang, men jeg er interessert i at vi skal prøve å redusere klimaavtrykket i det norske landbruket.

Sætren forteller at maskinen kan bety store penger for gårdsdriften.

På gården produserer han to tusen kubikkmeter med gjødsel hvert år, det tilsvarer rundt to millioner liter.

– Vi kjøper også kunstgjødsel for mellom 150-200.000 kroner hvert år. Med denne maskinen kan vi potensielt spare kunstgjødselkjøp for 70-80.000 kroner i året, sier Sætren.

Gjødselmaskinen skal fjerne ammoniakk-utslippet i gjødselproduksjonen. Dermed forsvinner også lukten fra gjødselen.

– Da blir naboene mine nede i Løten sentrum fornøyd, ler Sætren.

Grisebonde Tore Sætren

HÅPEFULL: Tore Sætren tror det kan være store penger å hente i gjødselmaskinen.

Foto: Viktoria Hellem-Hansen / NRK

Høgskolen i Innlandet trenger arbeidskraft

Thomas Cottis er lektor ved Høgskolen i Innlandet og skal lede gjødselprosjektet ved Blæstad. Derfra skal de kvalitetssikre den nye «supermøkka», mens forskerne ved NMBU skal overvåke utslippene.

Cottis sier at forskningsprosjektet vil skape flere arbeidsplasser ved høyskolen.

Thomas Cottis

KVALITETSSIKRING: Thomas Cottis vil lede arbeidet med å kvalitetssikre «supermøkka".

Foto: NRK

– Totalbudsjettet er på 15 millioner kroner. Vår andel er på tre millioner kroner, fordelt over tre år. Så her må vi ansette folk.

Men han kan foreløpig ikke tallfeste hvor stor miljøeffekt gjødselmaskinen vil ha.

– Vi vet ikke for eksempel hvor mange tonn CO2-ekvivalenter vi reduserer, men det er betydelige potensialer her. For alle bynære strøk er dette en gladnyhet om vi får det til og det regner jeg med at vi gjør.