Hopp til innhold

– Noen sendes tilbake til tortur

– Utlendingsnemnda (UNE) er for strenge, og vi har sett at de sender folk tilbake til tortur, det sier Helsingforskomiteen. Men det er helt ukjent for UNE.

Får ikke opphold

Asylmor som velger å være anonym. Hun frykter at myndighetene i hjemlandet vil forfølge henne eller mannen hennes. Han frykter for å bli torturert og drept.

Den 23 år gamle kvinnen har opphold i Norge og bor i Follo sammen med de tre småbarna sine. Men mannen hennes, som er på flukt fra myndighetene i hjemlandet, er utvist fra Norge. Mannen tok utvisningssaken til retten, og vant. Men da vedtok Utlendingsnemnda et nytt utvisningsvedtak, med en annen begrunnelse.

Gunnar Ekeløve-Slydal, assisterende generalsekretær

Gunnar Ekeløve-Slydal, assisterende generalsekretær

Foto: Den norske Helsingforskomité

I går fortalte NRK at fire av ti utvisningsvedtak som Utlendingsnemda (UNE) fatter, gjøres om av rettsvesenet, slik at asylsøkere likevel får bli i landet.

– Det må fortelle at UNE er for restriktive i tolkningen av regelverket. Domstolen ser jo på om man har anvendt loven riktig, så at UNEs vedtak endres i fire av ti saker må være ubehagelige tall for nemnda, sier assisterende generalsekretær i Den norske Helsingforskomité, Gunnar Ekeløve-Slydal.

Helsingforskomiteen er en ikke-statlig organisasjon, som arbeider for at menneskerettighetene skal respekteres, de har arbeidet med flere av UNEs saker og mener at norske myndigheter er for strenge.

– For strenge

Ekeløve-Slydal forteller at han kjenner best til Russland og tidligere Sovjetiske land. I forhold til asylsaker innen disse landene, mener han at både UDI og UNE er for strenge.

– Vi har vært involvert i en 50–60 saker de siste årene, og i mange av de sakene har vi vært dypt uenige i risikoen for vedkommende ved en retur. Gitt den erfaringa, så mener vi at UNE i mange saker ikke tar hensyn til at personer har vært torturert og er redd for å snakke med politi og myndighetspersoner når de kommer hit, sier Ekeløve-Slydal.

Han mener at mange for fort mister troverdigheten i det norske systemet, hvis de ikke oppgir alt, eller gir feil opplysninger i første møtet med myndighetspersoner.

– Vi mener at det kan være gode grunner til at folk ikke legger alle kortene på bordet, fordi de har den bakgrunnen de har. Vi har sett at utlendingsmyndighetene har vanskelig for å endre synet sitt underveis, sier generalsekretæren.

Bekymret for praksisen

Artikkel fortsetter under video.

Asylsøkere går rettens vei for å ikke bli utvist fra Norge

Asylsøkere går rettens vei for å bli

Helsingforskomiteen er bekymret for den norske praksisen.

– Både i norsk og internasjonal lov er det klare krav til statene at man ikke må sende personer ut, hvis det er risiko for tortur, sier Ekeløve-Slydal.

Men han sier at det skal ha skjedd.

– Vi har sett i enkeltsaker at personer er sendt tilbake til Tsjetsjenia og blitt torturert på nytt. Det er faktisk et lovbrudd, da mener vi at man ikke har tatt nok hensyn til risikoen. Menneskerettighetene er lover, og vi kan ikke ha en terskel som er så høy at vi bryter dem.

Han tror det er et press på systemet for å være restriktive.

– Vi skal for enhver pris unngå at noen kommer inn under falskt flagg. Vi er opptatt av det er skille, men vi må ikke bli så strenge at vi sender folk tilbake til tortur og undertrykkelse, sier assisterende generalsekretær i Helsingforskomiteen.

Ukjent for UNE

Bjørn Lyster

Bjørn Lyster, informasjonssjef i Utlendingsnemda.

Men UNE opplyser at de ikke har mottatt noen dokumentasjon på det Helsingforskomiteen hevder.

– Dette er ikke noe vi har fått informasjon om. Vi er kjent med at en ble henvist til internflukt i Russland, og at han på eget initiativ reiste videre til Tsjetsjenia. Det er blitt påstått at han er pågrepet og utsatt for tortur, men han var ikke henvist fra vår side til å returnere til Tsjetsjenia, sier informasjonssjef i UNE Bjørn Lyster.

Han er ikke kjent med at UNE har brutt menneskerettighetskonvensjonen eller annet lov- og regelverk når de har opprettholdt UDIs avslag på oppholdstillatelse.

– Men risikerer UNE å sende personer tilbake til tortur og undertrykkelse?

– Ingen skal sendes tilbake til forfølgelse verken i Tsjetsjenia eller andre steder. Det er den viktigste ambisjonen i asylsaksbehandlingen både i UDI og UNE, og det illustreres vel godt ved at over halvparten av de som søker om asyl får bli her, avslutter Bjørn Lyster.

Flere saker fra Innlandet