I år er det 15 år siden Rena Kartongfabrikk gikk over ende og 170 ansatte mistet jobben.
– Dette endret oss
For kampen for Rena Kartongfabrikk på nittitallet endret det gamle klassesamfunnet på Rena, sier daværende ordfører Åse Grønlien Østmoe i dag.
– Ja, det tror jeg. Og jeg håper vi kan «friske» dette opp igjen slik at det også betyr noe videre, sier Østmoe.
Østmoe ble landskjent for kampen for arbeidsplassene på Rena. Hun var den grønne senterpartiordføreren i som kledde seg i rødt.
Se Østnytt-reportasje fra 1998:
Nå skal de minnes og feire kampen, under mottoet «identitet og samhold ». Og at det er hundre år siden Kartongfabrikken ble stiftet.
– «Kartongen» har betydd enormt mye for Åmot. Den har vært en grunnmur for utviklinga i kommunen. Det hadde knapt vært noen Rena by å snakke om uten «Kartongen».
– Fikk et stort «vi»
Dessuten skapte kampen for fabrikken en identitet for folk.
– Det å stå og jobbe sammen, på tvers av gamle skiller, det ga uttelling. Vi fikk et stort «vi ». Det er viktig for en kommune der det har vært ganske store skiller før, sier Åse Grønlien Østmoe.
Erik Sannes jobbet 30 år på kartongfabrikken. Nå har pensjonisten skrevet bok om fabrikkens historie.
– Det er masse bilder av bygninger og folk, men også skildringer av arbeidet på fabrikken og historier om folk, sier han.
Åmot kommune skal trykke boka, antagelig neste år. Men i år skal det feires på mange slags vis, sier kultursjef Caroline Rollstad.
– Vi sprer det litt utover. Det starter i april, i sommer skal vi ha en «pipekonsert» rundt pipa som står her enda. Hovedsatsinga blir under kulturdagene i oktober, og det hele avsluttes med en solidaritetsgudstjeneste i november. For kirka hadde også en stor betydning under kampen, sier hun.
– Pipa viser hva slags folk vi er
Det er ikke mye igjen av fabrikken som ble revet i 2007. Men et bygg eller to står enda. Og pipa.
– Jeg tror at den er svært viktig for identiteten i kommunen. Nye ting kommer, men vi skal ikke glemme «Kartongen». Denne historien må også de nye i kommunen vite noe om, for å forstå folka her, sier Åse Grønlien Østmo.
Se Østnytt-reportasje fra 1996: