Farida (9) ble tvangssendt til Afghanistan i januar: – Jeg vil tilbake til Norge

– Jeg må tilbake til Norge, jeg kan ikke bo her. En dag jeg gikk ut så jeg flere med våpen i hendene, jeg var veldig redd, sier Farida.

NRK har intervjuet Farida og hennes foreldre i en bolig som de har fått leie av en mann i Kabul.

Den ni år gamle jenta er tydelig på at hun synes det er skummelt å bo i foreldrenes hjemland.

– Værste natten i mitt liv

Lokalsamfunnet på Dokka reagerte sterkt da 9-åringen og familien ble henta av politiet 12. februar i år.

Farida og mora kom til Norge for fire år siden. Hun ble født i Iran, hvor foreldrene flyktet sammen fordi moren skulle bli tvangsgiftet med en annen mann.

Både Farida og moren fikk først innvilget oppholdstillatelse som enslig forsørger i Norge. Så når faren senere kom til Norge ble oppholdstillatelsen trukket.

Utlendingsnemnda (UNE) har ikke trodd på grunnlaget for morens asylsøknad, derfor ble familien returnert til Afghanistan med tvang.

– Den natten politiet kom er den verste i livet mitt. Jeg ville ikke tilbake til Afghanistan, gråter Farida.

Siden hun har bodd i Norge i fire år, er det der hun har gått på skole og fått venner.

– Jeg savner vennene mine og lærerne mine. Jeg har ingenting å gjøre her, sier hun og viser frem bilder fra da hun og venninna drev med turn og dans hjemme på Dokka.

Går ikke på skole

Niåringen snakker flytende norsk, men ikke pashto eller dari som er de mest brukte språkene i Afghanistan. Hun har ikke begynt på skole i Afghanistan.

– Jeg vil ikke ha på meg hijab. Jeg vil bare tilbake til Norge. Der lærte jeg så mye for de hjalp meg. Jeg vil lære mer, sier Farida.

Farida forteller at hun sover dårlig om natta, fordi hun bare tenker på vennene sine i Norge og at hun vil tilbake dit igjen.

Foreldrene forteller også at hun spiser lite. De har oppsøkt lege, men det er lite de får gjort for tankene hennes konstant kretser rundt at hun vil tilbake til Norge.

– Jeg spiser bare hvis jeg får komme tilbake til Norge, sier Farida.

Har ikke gitt opp

Familien til Farida leier en bolig ved hjelp av innsamlede midler fra lokalsamfunnet på Dokka. Før det bodde familien på et mottak for flyktninger i Kabul. Siden faren sliter med ryggplager kan han ikke jobbe. Og det er ikke lett for mora Noorya å jobbe i Afghanistan.

– Alt vi har her i leiligheten har vi fått takket være folk på Dokka. Vi har jo ikke penger, forteller hun, og sender en takk til alle dem som har bidratt.

Men mest av alt håper Noorya at norske myndigheter kan se på papirene hennes på nytt, og ta menneskelige hensyn. Det at Farida er født utenfor ekteskap gjør at hun ikke har noen rettigheter i Afghanistan.

– Norge kastet oss til et helvete, hevder Noorya.

Familien kommer fra provinsen Ghazni sør for Kabul. Flyktningministeren i Afghanistan har uttalt at han ikke kan garantere for sikkerheten til familien i den provinsen de kommer fra.

– Jeg kan ikke dra til hjembyen min, det er ikke trygt der. De sier også at Kabul er trygt, men det er ikke slik vi opplever det, forteller Noorya.

Press på regjeringen

Justisminister Anders Anundsen har tidligere uttalt til NRK at han ikke vil kommentere denne saken. Han har påpekt at verken FNs høykommissær for flyktninger eller UDI generelt advarer mot å returnere barnefamilier til Afghanistan.

I desember i fjor kom KrF og Venstre og regjeringen til en enighet om en varig løsning for lengeværende asylbarn, hvor barnets fortid og tilknytning til Norge skal kunne trumfe innvandringsregulerende hensyn.

Ifølge avtalen skal barnets botid og tilknytning til Norge tillegges enda større vekt enn tidligere, spesielt hvis barnet har bodd i landet i mer enn 4,5 år, eller har gått minst ett år på skole.

Andre faktorer som også skal vektlegges er:

• Barnets alder
• Barnets behov for stabilitet og kontinuitet
• Hvilke språk barnet snakker og hvilken kjennskap barnet har til norsk
• Barnets psykiske og fysiske helsesituasjon
• Barnets tilknytning til familie, venner og nærmiljø i Norge og i hjemlandet
• Barnets omsorgssituasjon i Norge
• Barnets omsorgssituasjon ved retur
• Den sosiale og humanitære situasjonen ved retur

Saken var én av de to sentrumspartienes viktigste seire i samarbeidsavtalen.

Mener det ikke er krav om opphold

Via sin advokat Jan Erik Mellemberg har familien klaget på UNEs vedtak om utvisning blant annet av hensyn til barnets beste.

I avslaget som ble fattet den 19. januar i år står det at «Det fremstår ikke klart hva som er til beste for barnet. Det vises til at Farida fremstår som godt integrert i Norge. Hun trives på skolen, har gode venner og er en av de sterkeste elevene på klassetrinnet. På den andre siden skal hun returnere sammen med sin mor og sin far til sin øvrige familie på familiens hjemsted. Det bemerkes også at det at hun på relativt kort tid har blitt integrert i Norge taler for at hun, som et tilpasningsdyktig og ressurssterkt barn, også vil bli integrert på hjemstedet»

Avslaget ble påklaget, igjen men forbehold om at barnets beste ikke var ivaretatt. Men UNE avslo søknad om opphold på nytt den 3. februar.

I avslaget står det at «Farida snakker flytende norsk og har aldri vært i Afghanistan, likevel har hun ikke etter UNEs vurdering en tilknytning til riket som tilsier at det foreligger sterke menneskelige hensyn».

Familiens advokat reagerte da på det han betegnet som en svært streng praksis fra UNE i denne saken.

– Det kom nye forskrifter fra myndighetene før jul om at barnets beste skulle tillegges særlig vekt. Jeg kan ikke se at det blir gjort i dette vedtaket, sa Mellemberg til NRK i februar.

I ettertid har familien fått ny advokat, det er nå advokat Arild Humlen ved fullmektig Anders Solberg som bistår familien.

• Les også: Vil ta Farida-saken til retten
• Les også: – Uaktuelt å gi asylbarnavtalen en tilbakevirkende kraft

Mener avtalen tilsier at Farida kan få bli

Stortingspolitiker for Oppland Venstre, Ketil Kjenseth, sier han synes det er leit å høre hvordan Farida sier hun har det i Kabul.

– Jeg synes det er trasig at vi behandler barn som har en så åpenbar tilknytning til Norge og som aldri har bodd i Afghanistan på denne måten, sier Kjenseth.

Stortingspolitikeren sier avtalen om varig løsningen for asylbarn tilsier at Farida skal bli værende.

– Det nye med den forskriften er at det er barnets beste skal tillegges mer vekt, og her er det mange faktorer som tilsier at Farida har knyttet sterke bånd til lokalsamfunnet på Dokka, påpeker Kjenseth.

Stortingspolitikeren sier han håper saken får en snarlig løsning, og at det er opp til regjeringen.